Design i Norge 2023

Den kjempekorte oppsummeringen: Vi tjener mindre (reallønn), fakturerer mindre og mindre for timene våre (på grunn av inflasjon) og vi synes fortsatt at det kjipeste med jobben er å måtte overbevise folk om verdien av design.

Grunnen til at vi slutter er, som alle andre år, dårlig lederskap (29 %). Samtidig jobber vi mer og mer på det fysiske kontoret (70 % i 2023, opp fra 64 % i 2022), og andelen som søker jobb har gått fra 9 % i 2019 til 20 % i 2023. I tillegg jobber færre av dere som konsulenter (47 % i 2020 og 31 % i 2023), men det kan kan ha noe med hvem som har svart.

Ikke bare positiv utvikling der, altså.

Samtidig elsker vi problemløsningen, verdiskapningen og det kreative med jobben vår, og enda flere har svart på undersøkelsen (1147, opp fra 848 i fjor 🔥). La oss starte der:

Antall respondenter

Tallene bak figuren

År	Respondenter
2017	141
2018	171
2019	277
2020	350
2021	583
2022	848
2023	1 145

I 2023 hadde vi 1147 svar, i 2022 848 svar, i 2021 hadde vi 583 svar, i 2020 350 svar, i 2019 277 svar, i 2018 171 svar og i 2017 141 svar.

Etter fantastiske 849 svar i 2022, turte vi ikke håpe på flere. Men vi landet på 1147 svar i 2023. Det er en økning på 35 % 💛

Erfaring med brukersentrert design

Tallene bak figuren

Svar	2020	2021	2022	2023
0-1 år	6,9 %	12,3 %	15,7 %	13,5 %
2-4 år	36,4 %	37 %	29,6 %	30,7 %
5-7 år	20,3 %	20,6 %	21,5 %	21,5 %
8-10 år	16,3 %	14 %	11,9 %	14 %
11-15 år	12 %	9,7 %	12,2 %	12,4 %
16-20 år	6,9 %	4 %	5 %	4,7 %
21+ år	for få svar	2,4 %	4 %	3,1 %

Antall som svarte – 2020: 349, 2021: 578, 2022: 841, 2023: 1 100.

Fordelingen i 2023 er ganske lik 2022, hvor 14 % har mindre enn 1 års erfaring, rundt 50 % har 2 til 7 års erfaring og resten (rundt 36 %) har mer enn 8 års erfaring.

Demografi

Alder

Tallene bak figuren

Svar	2023
18-25 år	7,5 %
26-35 år	56,5 %
36-45 år	25 %
46-55 år	10,3 %
56-65 år	0,6 %

Antall som svarte – 2023: 1 138.

Det er stort sett det samme hvert år (derfor viser vi kun 2023): rundt 8 % er 25 år eller yngre, den største andelen på 57 % er 26 til 35 år, rundt 25 % er 36 til 45 år, og det er rundt 10 % som er eldre enn 46 år.

I hvilken by jobber du?

Tallene bak figuren

Svar	2022	2023
Oslo	57,8 %	60,6 %
Bergen	11,6 %	9,3 %
Stavanger/Sandnes	11 %	8,9 %
Trondheim	7 %	6,7 %
Andre	12,6 %	14,5 %

Antall som svarte – 2022: 770, 2023: 1 096.

2023: Oslo (60 %), Bergen (9 %), Stavanger/Sandnes (9 %), Trondheim (7 %), resten (15 %) i synkende rekkefølge: «Annet», Hamar, Kristansand, Drammen, Ålesund, Bodø, Porsgrunn/Skien, Tromsø, Tønsberg, Haugesund, Fredrikstad/Sarpsborg, Moss, Kongsberg, Larvik og Sandefjord. 2022: Oslo (58 %), Bergen (12 %), Stavanger/Sandnes (11 %), Trondheim (7 %) og resten (13 %).

Oslo har tatt en større del av UX-kaken (fra 54 % til 60 %). Nå er datagrunnlaget såpass stort at vi muligens kan si at det handler om den faktiske distribusjonen av fagfeltet i Norge, og ikke bare hvor de som svarer på undersøkelsen, holder til.

Kjønnsfordeling

Tallene bak figuren

År	Mann	Kvinne	Annet
2017	56,1 %	43,9 %	–
2018	54,4 %	45,6 %	–
2019	42,4 %	57,2 %	for få svar
2020	43,3 %	56,7 %	0 %
2021	38,1 %	61,6 %	for få svar
2022	36,4 %	63,1 %	for få svar
2023	35,1 %	64,7 %	for få svar

Siden 2017 har kvinneandelen gått fra 44 % til 65 % i 2023, som betyr at andelen menn har gått fra 56 % til 35 % i samme tidsperiode. Dette er ganske likt hvordan fordelingen på respondentene var i 2022, med 3 prosentpoengs økning på kvinneandelen. Andel som svarte «Annet» er 0,5 %.

Stillingstittel

Tallene bak figuren

Svar	2022	2023
UX-designer	39,9 %	36,3 %
Grafisk designer	3,6 %	8,8 %
Tjenestedesigner	8,9 %	7,6 %
Designer	4 %	6,3 %
UX-lead	9,5 %	5,8 %
Produktdesigner	4 %	5,6 %
Digital designer	4,1 %	5,1 %
Interaksjonsdesigner	5,7 %	4,6 %
Head of/Director of UX/Design/Service design	5,8 %	4,2 %
Visuell designer	2,5 %	2,5 %
Strategisk designer	1,4 %	2,4 %
Innholdsdesigner	–	2,1 %
Industridesigner	for få svar	1,3 %
Produktleder	–	0,9 %
UX-researcher	1,2 %	0,9 %
AD	for få svar	0,8 %
Rådgiver	1,3 %	0,6 %
Prosjektleder	1,2 %	0,6 %

Antall som svarte – 2022: 844, 2023: 1 141.

Litt færre i 2023 enn i 2022 kaller seg «UX-designer» (ned fra 40 % til 36 %), mens det er en oppgang i respondenter som bruker stillingstittelen «Grafisk designer» (fra 4 til 9 %). Vi antar det har med hvem som har svart, og ikke at flere har endret tittel til «Grafisk designer».

Nytt av 2023 er at vi har en tidobling av respondenter som kaller seg «Produktleder». Neida. Det er en klassisk misvisende måte å presentere statistikk på, for det har gått fra 1 respondent til 10 respondenter (av 1147). En oppgang, men å kalle det for en tidobling blir misvisende.

Stillingstittelen «Produktdesigner» har økt fra 4 % (34 svar) i 2022 til 6 % (64 svar) i 2023. Ser vi starten på en trend mot «Produkt», bort fra «UX» og «Design»? Eller er det simpelthen flere produktfolk som har svart? Det blir spennende å se den videre utviklingen i 2024-undersøkelsen.

Med samme andel i 2023 som i 2022 (1 %) er det forbausende få som kaller seg for «UX-researcher».

Arbeidslivet

Hvordan jobber vi med design, og hvordan er det å jobbe med design?

Vi ser på hvor og hvordan vi jobber, hva som er kjekkest med jobben, hvor mange som ser etter ny jobb, hvorfor folk slutter i jobben og hvilke egenskaper og kompetanse en designer bør ha.

Hvor jobber du som regel fra?

Dette spørsmålet ser vi har litt trøblete svaralternativ, hvor for eksempel «Delt kontor» ikke er tydelig definert, og at «Hos kunden» og «På kontor» kan bety det samme for en konsulent. Det skal vi få sett på til 2024-undersøkelsen.

Tallene bak figuren

Svar	2021	2022	2023
På kontor	53,6 %	63,6 %	68,6 %
Hjemme	30,6 %	18,3 %	15,4 %
Hos kunden	12,3 %	14,1 %	10,3 %
Delt kontor	3 %	2,7 %	3,9 %

Antall som svarte – 2021: 576, 2022: 846, 2023: 1 138.

På kontor (2021 54 %, 2022 64 % 2023 70 %), Hjemme (2021 31 %, 2022 18 %, 2023 16 %), Hos kunden (2021 12 %, 2022 14 %, 2023 9 %), Delt kontor (2021 3 %, 2022 3 %, 2023 4 %)

Andelen som jobber på kontor, forsetter å øke, fra 54 % i 2021 til 64 % i 2022 til 70 % i 2023. Har pandemieffekten avtatt? Andel som primært sitter «Hos kunden» kan ha med andelen konsulenter som har svart på undersøkelsen (som vi kommer tilbake til). For en konsulent kan både «På kontor» og «Hos kunden» være korrekt, selv om de sitter ute på oppdrag.

Hvordan jobber du som regel?

I 2022 sa 76 % av respondentene at de som regel jobber i et tverrfaglig team, mens henholdsvis 13 % og 10 % sa de som regel jobbet alene eller med andre designere. Dette er tilnærmet likt resultatene fra året før.

Tallene bak figuren

Svar	2021	2022	2023
I et tverrfaglig team	77,1 %	76,1 %	70,9 %
Alene	11,4 %	12,9 %	15,2 %
Med andre designere	11,2 %	10,5 %	13,3 %

Antall som svarte – 2021: 581, 2022: 842, 2023: 1 143.

Nesten tre av fire (71 %) jobber primært i tverrfaglige team, 15 % jobber alene og 13 % jobber med andre designere. Dette er omtrent likt som i 2021 og 2022, men vi ser en generell nedgang på tverrfaglige team (fra 76 % til 71 %).

Andel som aktivt leter etter ny jobb

Tallene bak figuren

År	Ja
2017	12,9 %
2018	10,6 %
2019	9,4 %
2020	13,8 %
2021	11,6 %
2022	14,9 %
2023	20,2 %

Andelen respondenter som lette etter ny jobb i 2023 var hele 20 %. Det er et solid hopp fra 2022 hvor andelen var 15 %. Den har steget årlig fra et bunnivå på 9 % i 2019, mens den i 2017 og 2018 var henholdsvis 13 % og 14 %.

Hvorfor sluttet du i din forrige jobb?

Nummer én vil nok aldri slippe taket som den viktigste grunnen til at folk slutter i jobben sin: «Dårlig lederskap». Skjerp dere, ledere.

«Lav designforståelse» har gått fra en andreplass (25 % i 2022 og 27 % snitt 2019–2022) til en fjerdeplass i 2023 (19 %).

Verdt å nevne er at «Dårlig karrierestige» har gått opp til 17 % i 2023 fra 13 % i 2022, og at «Dårlig kompetanseheving» har gått ned til 15 % i 2023 fra 18 % i 2022.

Tallene bak figuren

Svar	2022	2023	Snitt 2019 til 2023
Dårlig lederskap	33,5 %	30,1 %	33,9 %
Første jobb	25,5 %	24,7 %	25,5 %
Lønn	22,5 %	22,6 %	22,8 %
Lav designforståelse	25,6 %	19,3 %	25,6 %
Dårlig karrierestige	18,3 %	17,8 %	20,2 %
Dårlig kompetanseheving	18,8 %	15,9 %	19,6 %
Dårlig arbeidsmiljø	14,7 %	15,1 %	15 %
Manglet mening	13,3 %	14,1 %	15,9 %
Work-life balance	14,7 %	13,4 %	12,4 %
Fikk sparken	–	3,1 %	3,1 %

Antall som svarte – 2022: 821, 2023: 1 108.

Hva er det kjekkeste med jobben som designer?

I år har vi gjort det litt annerledes. Tidligere år har dette vært et åpent tekstfelt, men i år kunne dere velge tre alternativer fra ulike kategorier som vi tok med oss fra 2022-undersøkelsen.

Her kommer det tydelig frem at spørsmålsformatet påvirker hva folk svarer. For eksempel kom i år «Problemløsningen» på førsteplass, og hele 41 % svarte at problemløsning er 1 av de 3 kjekkeste tingene med jobben som designer. I fjor kategoriserte vi bare 6 % av svarene som det. Noen teorier på hvorfor det er slik:

• Med åpent tekstfelt og spørsmålsformulering, vil vi ofte få kun én kategori per svar, mens vi i fjorårets undersøkelse oppfordret dere til å velge tre i en liste.
• Da vi vasket dataene for 2022 var det en skjønnsvurdering hvilke kategorier hvert svar hørte til, som gjorde at det ikke ble veldig presist.
• Men den største er nok: når vi blir presentert alternativer påvirker det svaret i veldig stor grad.

Men i det store og det hele er det fem ting som går igjen både i fjor og i år: problemløsningen, verdiskapningen, det kreative, arbeidsmiljøet og variasjonen.

Her er alle svarene hvor andelen er 2 % eller mer:

Tallene bak figuren

Svar	2022	2023
Problemløsningen	–	41,1 %
Verdiskapningen	–	27,2 %
Det kreative	–	26,5 %
Arbeidsmiljøet	–	23 %
Variasjonen	–	21,9 %
Å bruke ferdighetene mine	–	17,7 %
Utfordringen	–	17,2 %
Tverrfagligheten	–	15,8 %
Byggingen/skapingen	–	14,7 %
Den visuelle utformingen	–	14,8 %
De fornøyde brukerne	–	12,8 %
Læringen	–	12 %
Lønnen og kompensasjonen	–	10,1 %
Innsikten	–	8,6 %
Det faglige	–	7,3 %
Arbeidsgiveren	–	4,3 %
Anerkjennelsen	–	2,6 %
Inkluderingen	–	1,8 %

Antall som svarte – 2023: 1 144.

Hva er det minst kjekke med jobben som designer?

Det som er minst kjekt i år, som i fjor og årene før, er at det fortsatt er nødvendig å overbevise om verdien av design (20 % i 2023 og 25 % i 2022). Den neste kategorien er stress og tidspress, som står for rundt 10 % av svarene.

Resten har vi innsett at er så spredt og individuelt, at vi har valgt å ikke kategorisere slik vi har gjort tidligere år. I stedet har vi trukket ut noen sitater vi føler er representative for hva designere synes er kjipt.

Det som går igjen, som i fjor, er at de tingene folk synes er kjipt, som regel ikke har noe med faget å gjøre. Det eneste som stikker seg frem, er dette med å skaffe brukere å teste på. Ellers handler det om organisasjonen, vilkårene og menneskene rundt.

Så hva synes dere egentlig? Vel, dere som virkelig har det fint, sier at det kjipeste med jobben er:

Ingenting, egentlig. Digger jobben min!

For noen av dere har det gått for langt, og dere reflekterer over konsekvensen av det:

For mye å ta tak i, smaker på utbrent i år.

Noen kjenner daglig på den vanligste smerten:

Definitivt den daglige kampen med å overbevise andre om verdien av brukersentrert design. Skulle hatt en liten liste med gode svar, når jeg allerede er frustrert og lei er det ikke alltid lett å svare godt 😇

Noen kjenner på at de ikke er flinke nok:

Imposter syndrome 🥲 Syns alle andre er så mye flinkere.

Og noen mener det kjipeste med jobben, er den hyppigste årsaken til at folk slutter:

Sjefen.

Og en ganske mange av dere har simpelthen skrevet:

Stress.

Metoder og verktøy

Designmetoder

Som før er det fire viktige, designmetodiske verktøy som troner på toppen: prototyper, workshops, brukertesting og intervju. Rangeringen er ganske lik, men andelene har gått ned ganske jevnt over hele linjen. For eksempel har andelen som sier de bruker prototyper, gått ned fra 74 % i 2022 til 67 % i 2023.

Tallene bak figuren

Svar	2022	2023	Snitt t.o.m. 2022
Prototyper	74,1 %	68,6 %	80,3 %
Workshops	65,6 %	65 %	72,7 %
Brukertester	65,2 %	56,5 %	70,5 %
Intervjuer	63,6 %	57,4 %	64,4 %
Wireframes	55,6 %	53,4 %	63,9 %
Kundereiser	47 %	46,2 %	57,3 %
User stories	39,3 %	34,2 %	45,4 %
Observasjon	33,2 %	32,9 %	37,4 %
Spørreundersøkelser	27 %	24,6 %	28,8 %
Dataanalyse	22,2 %	22,2 %	25 %
Personas	25 %	20,6 %	28,1 %
Jobs to be done	17,3 %	17,2 %	15,3 %
Geriljatesting	18,9 %	15,8 %	27,8 %
Service blueprints	15,5 %	13 %	16,6 %
Business value mapping	11,4 %	11,6 %	17,7 %
AB-testing	11,9 %	11 %	12,6 %
Storymapping	10,4 %	10,1 %	11,6 %
Kjernemodellen	10,7 %	8,5 %	10,7 %
Empathy mapping	7,9 %	7,8 %	8,2 %
Design studio	5,9 %	7,7 %	7,9 %
Effektkartlegging	5,1 %	3,9 %	4,6 %

Antall som svarte – 2022: 843, 2023: 1 124.

Mest brukte designverktøy

Tallene bak figuren

År	Figma	Penn og papir	Illustrator	Photoshop	InDesign	Adobe XD	Sketch	Invision Studio
2018	12,3 %	68,4 %	36,3 %	24 %	13,5 %	18,7 %	70,2 %	28,1 %
2019	35,4 %	69 %	32,5 %	19,1 %	10,8 %	19,5 %	61,7 %	21,3 %
2020	67,7 %	60,9 %	31,1 %	17,1 %	12,6 %	20,9 %	31,1 %	10,3 %
2021	76,8 %	55,2 %	30,1 %	22 %	14,4 %	13,5 %	9,5 %	1 %
2022	83,1 %	52,5 %	25,5 %	17,6 %	14,3 %	8,4 %	3 %	0,6 %
2023	79,2 %	51,3 %	32,7 %	23,6 %	19,5 %	8 %	0,8 %	for få svar

Utenom det store skiftet rundt 2020, hvor andelen som brukte Figma gikk opp til nesten 70 %, og andelen som brukte Sketch gikk ned tilsvarende, er tallene ganske like fra år til år. 2023: Figma (79 %), Penn og papir (51 %), Illustrator (33 %), Photoshop (24 %), InDesign (19 %), Adobe XD (8 %), Sketch (1 %).

Andelen som bruker Figma, holder seg meget høy (79 %), men andelen som bruker Adobe-verktøy har nå økt etter å ha trendet nedover i alle år. Henger dette kanskje sammen med at det er flere med stillingstittel grafisk designer som har svart på undersøkelsen?

Hvor ofte treffer du brukere?

Tallene bak figuren

Svar	2021	2022	2023
Hver dag	2,5 %	4 %	4,2 %
Noen ganger i uken	13 %	12,9 %	11,5 %
Noen ganger i måneden	35 %	33 %	33,2 %
Noen ganger i året	18,6 %	21,9 %	20,1 %
Sjeldnere	7,4 %	5,9 %	8,9 %
Veldig variabelt	23,1 %	21,4 %	21 %

Antall som svarte – 2021: 571, 2022: 842, 2023: 1 132.

Ganske likt for alle år. 2023: Hver dag (4 %), Noen ganger i uken (11 %), Noen ganger i måneden (33 %), Noen ganger i året (20 %), Sjeldnere (9 %) og Veldig variabelt (21 %).

Dette holder seg ganske jevnt fra år til år. De fleste treffer brukerne noen ganger i måneden (33 %), mens nesten 10 % treffer brukerne sjeldnere enn noen ganger i året.

Hvilke kanaler rekrutterer du testdeltakere i?

Tallene bak figuren

Svar	2022	2023	Snitt 2019–2023
Egen organisasjon	58,9 %	57,4 %	55,5 %
Kundelister	48,2 %	44,1 %	48,8 %
Venner og kjente	39,2 %	36,2 %	40,8 %
Egen database	24,2 %	24,4 %	22,8 %
Tjeneste (online)	22,8 %	21,2 %	25 %
Tjeneste (offline)	11,5 %	9,8 %	14 %

Antall som svarte – 2022: 817, 2023: 1 087.

Fordelingen er lik fra år til år. 2023: Egen organisasjon (54 %), Kundelister (42 %), Venner og kjente (34 %), Egen database (23 %), Tjenester online (20 %) og Tjenester offline (9 %).

Arbeidsgiver

Bedriftstyper

Tallene bak figuren

Svar	2022	2023	Snitt 2017–2023
Konsulent	36,8 %	31,3 %	42,1 %
Produkt- eller tjeneste (etablert)	29 %	29,3 %	27 %
Byrå	12,5 %	14,4 %	12,9 %
Offentlig	10,2 %	11,7 %	8,6 %
Produkt- eller tjeneste (startup)	6,4 %	6 %	6,3 %
Eget foretak	3,2 %	4,6 %	4,3 %

Antall som svarte – 2022: 840, 2023: 1 142.

2023: Konsulent (31 %, ned fra 37 % i 2022 og 42 % snitt 2017 til 2023), Produkt- eller tjeneste (etablert) (29 %, likt som 2022), Byrå (14 %, 1 prosentpoeng opp fra 2022), Offentlig (12 %, opp 2 prosentpoeng fra 2022), Produkt- eller tjeneste (startup) (6 %, likt som 2022) og Eget foretak (5 %, opp 2 prosentpoeng fra 2022).

Her er den store endringen over tid at det har blitt færre konsulenter. Fra toppåret 2018 hvor 48 % svarte at de jobber som konsulent til 2023 hvor 31 % svarte det samme.

Igjen kan det handle om datautvalget, men det stemmer overens med vår oppfattelse av markedet og hvordan det har skiftet mot offentlig og produkthus.

Tallene bak figuren

År	Konsulent
2017	47,8 %
2018	47,9 %
2019	45,7 %
2020	47 %
2021	38 %
2022	36,8 %
2023	31,3 %

Bare konsulentrollen alle år: 2023 (31 %), 2022 (37 %), 2021 (38 %), 2020 (47 %), 2019 (46 %), 2018 (48 %) og 2017 (46 %)

Antall ansatte

Tallene bak figuren

Svar	2022	2023
1 ansatt	2,9 %	3,9 %
2–10 ansatte	7,3 %	9,6 %
11–50 ansatte	19,5 %	22,1 %
51–250 ansatte	30,2 %	23,9 %
251–1000 ansatte	21,2 %	19,5 %
Over 1000 ansatte	19 %	21 %

Antall som svarte – 2022: 838, 2023: 1 141.

1 ansatt (4 % i 2023, 3 % i 2022), 2 til 10 ansatte (10 % i 2023, 7 % i 2022), 11 til 50 ansatte (22 % i 2023 og 19 % i 2022), 51 til 250 ansatte (24 % i 2023 og 30 % i 2022), 251 til 1000 ansatte (19 % i 2023 og 21 % i 2022) og Over 1000 ansatte (21 % i 2023 og 19 % i 2022).

Timepris

Tallene bak figuren

År	Median	Snitt
2017	1 200 kr	1 159 kr
2018	1 150 kr	1 185 kr
2019	1 150 kr	1 085 kr
2020	1 250 kr	1 230 kr
2021	1 250 kr	1 222 kr
2022	1 250 kr	1 269 kr
2023	1 250 kr	1 263 kr

Timepris til kunde, for dem som oppga en.

Median: 2023 (1250 kroner), 2022 (1250 kroner), 2021 (1250 kroner), 2020 (1250 kroner), 2019 (1150 kroner), 2018 (1150 kroner), 2017 (1200 kroner). Snitt: 2023 (1263 kroner), 2022 (1282 kroner), 2021 (1222 kroner), 2020 (1230 kroner), 2019 (1211 kroner), 2018 (1186 kroner) og 2017 (1184 kroner)

For tallene til 2022 skrev vi:

«Medianen har holdt seg stabil på 1 250,– de siste tre årene, som på grunn av inflasjon betyr en nedgang. Det blir spennende å se om inflasjonen og høy KPI vil påvirke dette i 2023-statistikken.»

Her er det spennende resultatet: For 2023 er medianen fortsatt stabil på 1250,– og snittet har gått litt ned. Medregnet inflasjon, betyr det en ganske betydelig reduksjon. Skulle vi fulgt KPI (konsumprisindeksen) burde de 1250,– i 2020 vært 1444,– i 2023. Altså, vi har sett opp mot KPI en realnedgang på 194,– i timeraten.

Vi skulle hatt 15,5 % høyere timerate for å holde tritt med KPI.

Samme periode har IT-ansatte hatt en lønnsøkning på 12,7 % siden 2020, og da burde timeraten vært på 1409,–. Etter tjenesteprisindeksen i kategorien «IT-bransjen», har timeraten gått opp med 11,8 %. Da burde medianen ligge på 1397,–.

Tar vi det helt tilbake til 2017 med 1184,– i snitt-timepris, havner vi allikevel omtrent samme plass med en KPI-justert timepris på 1454,– i 2023.

Med andre ord og TL;DR: etter alle målinger er 1250,– i timen i 2023 en stor realnedgang i timeraten til designere i Norge. Medianen burde vært over 1400,– i timen.

Lønnsstatistikk

Årslønn

Tallene bak figuren

År	Kvinner	Menn	Alle
2017	585 095 kr	661 413 kr	626 155 kr
2018	620 137 kr	669 195 kr	648 827 kr
2019	648 105 kr	700 183 kr	673 447 kr
2020	676 067 kr	735 620 kr	701 772 kr
2021	659 341 kr	768 683 kr	700 842 kr
2022	703 131 kr	801 219 kr	737 701 kr
2023	728 824 kr	813 351 kr	756 865 kr

Kvinner har i snitt 733 929,– i lønn, menn har 815 238,– som gir et totalt snitt på 762 144,–. Det er en liten oppgang fra tidligere år, men tar vi konsumprisindeksen med i beregningen, er det en nedgang i reallønn.

For alle kjønn samlet betyr det er en lønnsvekst på 2,9 % fra 2022 til 2023. Det er under KPI, inflasjon og alt det, så kjøpekraften til designere har gått ned.

I snitt tjener mannlige designere 11,1 % mer enn kvinnelige, ikke justert for erfaring og utdanning. Det er bedre enn i fjor (13,7 %), men fortsatt for høyt.

Årslønn vs. erfaring

Tallene bak figuren

Svar	Kvinner	Menn	Alle
0-1 år	585 644 kr	608 718 kr	592 071 kr
2-4 år	647 056 kr	684 362 kr	657 896 kr
5-7 år	795 226 kr	794 932 kr	794 891 kr
8-10 år	842 022 kr	874 138 kr	854 694 kr
11-15 år	876 719 kr	1 012 500 kr	944 609 kr
16-20 år	866 667 kr	973 810 kr	913 542 kr
21+ år	893 571 kr	975 294 kr	938 387 kr

Gjennomsnittlig årslønn.

Snitt lønn erfaring, alle: 0 til 1 år (598 045,–), 2 til 4 år (669 992,–), 5 til 7 år (800 326,–), 8 til 10 år (850 108,–), 11 til 15 år (949 307,–), 16 til 20 år (899 138,–) og 21+ år (948 984,–).

I år ba vi respondentene å oppgi erfaring per år – og ikke per årsgruppe. Det betyr at de med 3 års erfaring svarte «3 år» og ikke «2–4 år». Vi har funnet snittet av de samme årsgruppene slik at dataene er sammenlignbare.

Årslønn vs. bedriftstype

Tallene bak figuren

Svar	Kvinner	Menn	Alle
Konsulent	805 446 kr	893 879 kr	834 883 kr
Byrå	629 796 kr	745 410 kr	674 151 kr
Offentlig	742 198 kr	723 529 kr	737 120 kr
Produkt- eller tjeneste (etablert)	716 010 kr	820 171 kr	752 914 kr
Produkt- eller tjeneste (startup)	722 895 kr	809 259 kr	748 788 kr
Eget foretak	575 172 kr	725 556 kr	632 766 kr

Gjennomsnittlig årslønn.

Konsulent (834 883,–), Byrå (674 151,–), Offentlig (737 120,–), Produkt- eller tjeneste (etablert) (752 914,–), Produkt- eller tjeneste (startup) (769 063,–), Eget foretrak (705 854,–).

Omtrent like mange jobber i konsulentselskap (32 %) og i etablerte produkt- eller tjenesteselskap (31 %), hvor det er konsulentene som tjener mest (ca. 11 % mer).

Menn tjener mer enn kvinner i alle kategorier (så mye som 18 % i byrå), utenom i offentlig. Der tjener kvinner 2,5 % mer enn menn.

Årslønn vs. utdanningsnivå

Tallene bak figuren

Svar	Kvinner	Menn	Alle
Mastergrad	781 505 kr	850 654 kr	803 523 kr
Bachelorgrad	696 570 kr	796 646 kr	728 224 kr
Yrkesfaglig	644 211 kr	789 474 kr	702 316 kr
Studiekompetanse	572 857 kr	746 250 kr	687 917 kr
Doktorgrad	for få svar	for få svar	for få svar

Gjennomsnittlig årslønn.

Alle: Mastergrad (805 011,–), Bachelorgrad (734 509,–), Yrkesfaglig (702 316,–) og Studiekompetanse (771 905,–). Kvinner: Mastergrad (783 648,–), Bachelorgrad (701 765,–), Yrkesfaglig (644 211,–) og Studiekompetanse (762 000,–). Menn: Mastergrad (850 654,–), Bachelorgrad (796 646,–), Yrkesfaglig (789 474,–) og Studiekompetanse (789 333,–).

Vi har sløyfet de med utdanning tilsvarende doktorgrad, og de med fagskolegrad, fordi det var for lite datagrunnlag (henholdsvis to og tre svar). De fleste respondentene har tilsvarende bachelorgrad eller mastegrad (87 %).

Faglig utvikling

Kan du nevne noe av det beste jobbrelaterte du har lest eller hørt i det siste?

Dere anbefalte i fleng! Men istedenfor å lage denne rapporten enda lenger, skal vi lage en egen artikkel for dette. Meld deg på nyhetsbrevet for å få beskjed om når den er ute! 🙌

Hvordan bygger du din kompetanse?

Tallene bak figuren

Svar	2021	2022	2023
Interessante prosjekt	82,9 %	80,2 %	73,7 %
Blogger og artikler	79,5 %	79,3 %	64,9 %
Venner og kollegaer	67,8 %	69,3 %	62,1 %
Konferanser	57,2 %	58,7 %	50,3 %
Bøker	54 %	49,2 %	41,4 %
Online kurs	48,6 %	45,8 %	36,3 %
Podcast	41,9 %	37,4 %	25,9 %
Kurs	35 %	30,3 %	27,8 %
Nettverk	33,4 %	29,1 %	21,6 %
Video (YouTube)	–	–	53,1 %

Antall som svarte – 2021: 580, 2022: 845, 2023: 1 141.

2023: Interessante prosjekt (74 %, 2022 80 %), Blogger og artikler (65 %, 2022 79 %), Venner og kollegaer (62 %, 2022 69 %), Konferanser (50 %, 2022 59 %), Bøker (41 %, 2022 49 %), Online kurs (36 %, 2022 46 %), Podcast (26 %, 2022 37 %), Kurs (28 %, 2022 30 %), Nettverk (22 %, 2022 29 %)

Den største endringene her er blogger og artikler som har gått ned fra 79 % til 65 %, online kurs som har gått ned med 10 prosentpoeng fra 46 % i 2022 til 36 % i 2023 og konferanser fra 59 % i 2022 til 50 % i 2023.

I tillegg har vi lagt til kategorien Video (YouTube) som landet på hele 53 %.

Utdanning

Utdanningsnivå

Tallene bak figuren

År	Mastergrad	Bachelorgrad	Yrkesfaglig	Studiekompetanse	Doktorgrad	Annet
2017	52,5 %	33,8 %	4,3 %	4,3 %	for få svar	4,3 %
2018	60,8 %	29,2 %	6,4 %	for få svar	2,9 %	–
2019	56,9 %	32,2 %	6,2 %	2,5 %	for få svar	1,8 %
2020	58 %	33,1 %	3,7 %	2,3 %	for få svar	2,3 %
2021	47,6 %	41,4 %	6,7 %	2,1 %	for få svar	1,7 %
2022	47,8 %	41,5 %	6,6 %	1,8 %	for få svar	2 %
2023	42,9 %	43,7 %	8,6 %	2,3 %	for få svar	2,3 %

Utdanningsnivå 2023: Mastergrad (43 %), Bachelorgrad (44 %), Yrkesfaglig (9 %), Studiekompetanse (2 %), Doktorgrad (0 %)..

Som alle tidligere år, har omtrent 9 av 10 respondenter enten bachelorgrad eller mastergrad. Jevnt fordelt.

Hvor relevant er utdanningen din?

Tallene bak figuren

Svar	2022	2023
1	2,7 %	1,7 %
2	1 %	1,1 %
3	2,9 %	2,5 %
4	2,6 %	3 %
5	8,2 %	5,5 %
6	10,8 %	10,7 %
7	17,2 %	18,1 %
8	17,8 %	20,6 %
9	10,5 %	10,3 %
10	26,4 %	26,5 %

Antall som svarte – 2022: 842, 2023: 1 135.

Relevans 1 til 10: 1 (2022: 3 %, 2023: 2 %), 2 (2022: 1 %, 2023: 1 %), 3 (2022: 3 %, 2023: 2 %), 4 (2022: 3 %, 2023: 3 %), 5 (2022: 3 %, 2023: 2 %), 6 (2022: 11 %, 2023: 11 %), 7 (2022: 17 %, 2023: 18 %), 8 (2022: 18 %, 2023: 21 %), 9 (2022: 10 %, 2023: 10 %), 10 (2022: 26 %, 2023: 26 %)

75 % sier at utdanningen har en relevans på 7 eller høyere. Det må vi si er ganske bra.

Utdanningsinstitusjon

Tallene bak figuren

Svar	2022	2023
Utland	18,1 %	17,5 %
Høyskolen i Kristiania	11,4 %	16,9 %
Universitetet i Oslo	15,5 %	15,2 %
Universitetet i Bergen	13,2 %	13,2 %
NTNU Trondheim	11,8 %	12,3 %
NTNU Gjøvik	11,7 %	9,8 %
Noroff	5,4 %	7,7 %
Westerdals	5,2 %	7,6 %
OsloMet	6 %	6,7 %
AHO	6,4 %	6,6 %
Universitetet i Sørøst-Norge	4,1 %	5 %
BI	3,9 %	4,2 %
Høgskulen i Volda	3,5 %	3,4 %
NITH	1,8 %	2,4 %
Kunsthøgskolen i Oslo	–	1,6 %
Hyper Island	1,7 %	1,1 %
Universitetet i Stavanger	1,4 %	1 %

Antall som svarte – 2022: 763, 2023: 899.

Det er lite bevegelse i tallene, men Høyskolen i Kristiania har fått en øking fra 11 % til 15 %, Noroff fra 5 % til 7 % og Westerdals fra 5 % til 7 %. Det kan bety at flere har tatt et årsstudium, og at det er noen flere grafiske designere blant respondentene.

Hvordan definerer du design?

Dere har mange fine definisjoner. Det starter med de brede og enkle, at design er:

Alt.

eller

Å skape.

Så veldig spesifikt inn mot brukeropplevelse, hvor dere har simpelthen svart at design er:

Brukeropplevelse.

Og veldig mange har en variant av:

Design er problemløsning.

Varianter av dette var den desidert mest populære definisjonen.

Noen skiller mellom design og UX:

Design generelt: Prosessen for å skape noe nytt
UX/interaksjon: Brukervennlighet på digitale flater

Flere av dere sier at design er en plan eller en prosess:

En prosess for å løse en eller flere utfordringer på en best mulig måte.

Mens noen av dere har fokusert på det visuelle:

En visuell utforming som kommuniserer hva et produkt eller tjeneste er på en måte som gjør at man forstår hva det er, og at det er interessant og spennende. Det må også gi en egen identitet til produktet/tjenesten og gjerne skille seg litt ut fra konkurrentene.

eller

Form og farge

Og ikke alle er like glad i ordet «design»:

Et utslitt lånt fremmedord som overskygger "løsningsorientert formgivning, strategi, og utvikling".

Noen er lei av spørsmålet, og har tydd til ChatGPT:

Jeg er lei av dette spørsmålet, men ChatGPT sier: Det er den harmoniske ekteskapet mellom kreativitet og funksjon, der ideer blir virkelighet.!

Og til slutt en rant, og en oppfordring, med et veldig godt poeng. Dette bygger også opp under hva de fleste synes er det kjipeste med å jobbe som designer: Å overbevise om verdien av design:

Kan vi heller prøve å løfte oss ut av denne polymorfe definisjonssmørja og i stedet snakke om hvordan vi som designere kan stå stødigere i miljøene vi tilhører? Kan vi kollektivt slå et slag for en fremdyrking av brukeropplevelse som forretning, som et ufravikelig faktum og ikke noe som hvem som helst mener de bare kan forkaste når det passer dem? Jeg hører altfor ofte fra fagfeller om frustrasjon rundt brukeropplevelse som bagatellisert i en eller annen form, i og utenfor min gjeldende arbeidsplass. Det kan være i form av elendig timeboxing, UXere som blir satt i et hjørne og jobber som et in-house designbyrå, totalt fravær av konkrete mål for brukeropplevelse (strategier, visjoner, levesett, kulturregler og annet høytsvevende oppgulp tells ikke), brukerinvolvering som en avhukingsboks i fossefallsløp, osv.
Jeg har ikke noe svar på hva vi trenger, og antakeligvis er det ikke noe fasit, men kan vi virkelig ta et tak om dette i en samlet form?

Takk til alle som svarte!

Uten dere hadde det ikke, bokstavelig talt, vært noen undersøkelse eller rapport. 1147 svar er et tall vi aldri hadde turt å håpe på (og tre fjerdedeler inn i datakverningen skulle vi ønske at det var en del lavere), men nå føler vi at dataene begynner å bli robuste og signifikante. Forhåpentligvis kan denne undersøkelsen, sammen med lønnsstatistikken til Finn, lønnsinitiativet til IxDA Oslo og lønnsundersøkelsen til Grafill gi oss designere mer tyngde og større samhold. Still oss gjerne spørsmål på UX Norge-slacken, så skal vi prøve å svare så godt vi kan!

35 av dere har også sagt dere villige til dypere intervju. Det har vi ikke fått prioritert tid til ennå, men plutselig hører dere fra oss! Dere skal uansett ha litt ekstra takk for å stille opp 💛

(PS: Hvis noen kjenner noen, et menneske eller et byrå, som er råflinke på statistikk og analyse, som vi kan hyre til å kverne dataene i neste års undersøkelse, send Erling en e-post.)

Husk å melde deg på nyhetsbrevet 👊