Design i Norge 2022

Det har tatt litt ekstra energi og innsats å få landet årets rapport. Ikke bare har vi strukturert dataen på en bedre måte enn tidligere, men vi har samtidig fått laget og lansert Kraftfor 🔥

Antall respondenter

Tallene bak figuren

År	Respondenter
2017	141
2018	171
2019	277
2020	350
2021	583
2022	848

I år hadde vi 848 svar, i 2021 hadde vi 583, i 2020 350 svar, i 2019 277 svar, i 2018 171 svar og i 2017 141 svar.

Tradisjon tro fortsetter vi å knuse rekorder og i 2022 svarte hele 848 fantastiske designere (og relaterte).

Erfaring med brukersentrert design

Tallene bak figuren

Svar	2020	2021	2022
0-1 år	6,9 %	12,3 %	15,7 %
2-4 år	36,4 %	37 %	29,6 %
5-7 år	20,3 %	20,6 %	21,5 %
8-10 år	16,3 %	14 %	11,9 %
11-15 år	12 %	9,7 %	12,2 %
16-20 år	6,9 %	4 %	5 %
21+ år	for få svar	2,4 %	4 %

Antall som svarte – 2020: 349, 2021: 578, 2022: 841.

16 % av respondentene har ett års erfaring med brukersentrert design. Velkommen! 30 % av respondentene svarer at de har 2–4 års erfaring og de to kategoriene samlet utgjør 46 %. Det betyr at over halvparten (54 %) av respondentene har over 5 års erfaring.

Demografi

Så, hvem er egentlig dere flotte mennesker som svarer på slike lange designundersøkelser?

La oss bryte det ned til alder, sted, kjønn og tittel.

Alder

Tallene bak figuren

Svar	Andel
18-25 år	8,2 %
26-35 år	53,4 %
36-45 år	28,3 %
46-55 år	8,6 %
56-65 år	1,4 %

Antall som svarte – Andel: 844.

I 2022 var 8 % av respondentene 18–25 år, 53 % var 26–35 år, 28 % var 36–45 år, 9 % var 46–55 år og 1 % var 56–65 år.

De siste årene kan vi se at det kommer flere unge til, samtidig som det er en liten økning i de eldre aldersgruppene.

I hvilken by jobber du?

Tallene bak figuren

Svar	2022
Oslo	57,8 %
Bergen	11,6 %
Stavanger/Sandnes	11 %
Trondheim	7 %
Andre	12,6 %

Antall som svarte – 2022: 770.

Oslo (58 %), Bergen (12 %), Stavanger/Sandnes (11 %), Trondheim (7 %), resten (13 %): Hamar, Kristansand, Tønsberg, Bodø, Porsgrunn/Skien, Ålesund, Haugesund, Tromsø, Sandefjord, Drammen, Fredrikstad/Sarpsborg, Moss og Kongsberg.

De fire største tettstedene i Norge troner på toppen, og gjenspeiler faktisk ganske nøyaktig innbyggertallene sine.

Kjønnsfordeling

Tallene bak figuren

År	Mann	Kvinne
2017	56,1 %	43,9 %
2018	54,4 %	45,6 %
2019	42,4 %	57,2 %
2020	43,3 %	56,7 %
2021	38,1 %	61,6 %
2022	36,4 %	63,1 %

Kvinneandelen i design-Norge øker stadig. Siden 2017 har den gått fra 44 % til 62 %, mens andelen menn har synket fra 56 % til 36 %. I 2022 svarte 2 % av respondentene blankt eller Annet.

Stillingstittel

Tallene bak figuren

Svar	Andel
UX-designer	39,9 %
UX-lead	9,5 %
Tjenestedesigner	8,9 %
Head/Director of design	5,8 %
Interaksjonsdesigner	5,7 %
Digital designer	4,1 %
Designer	4 %
Produktdesigner	4 %
Grafisk designer	3,6 %
Visuell designer	2,5 %
Strategisk designer	1,4 %
Rådgiver	1,3 %
UX-researcher	1,2 %
Prosjektleder	1,2 %
Andre (færre enn fem svar hver)	–

Antall som svarte – Andel: 844.

40 % kaller seg for noe i nærheten av «UX-designer», mens nummer to på listen er «UX-lead» med 9 %. «Tjenestedesigner» er et halvt prosentpoeng bak «UX-lead», men avrundingen gjør at de begge havner på 9 % 😅

Omtrent 4 % valgte «Annet» og skrev inn titler som: Frontend, industridesigner, tekstforfatter og AD.

Litt overraskende at kun 1 % kaller seg for «UX-researcher» 🤔

Tidligere år har fordelingen vært omtrent den samme.

Arbeidslivet

Hvordan jobber vi med design og hvordan er det å jobbe med design?

Vi ser på hvor og hvordan vi jobber, det kjekkeste med jobben, hvor mange som ser etter ny jobb, hvorfor folk slutter i jobben og hvilke egenskaper og kompetanse en designer bør besitte.

Hvor jobber du som regel i fra?

Tallene bak figuren

Svar	2021	2022
På kontor	53,6 %	63,6 %
Hjemme	30,6 %	18,3 %
Hos kunden	12,3 %	14,1 %
Delt kontor	3 %	2,7 %

Antall som svarte – 2021: 576, 2022: 846.

I 2022 var det 64 % som oftest jobbet fra kontoret (opp 10 %-poeng fra 2021), mens 18 % som regel jobbet hjemmefra (ned 13 %)-poeng. Henholdsvis 14 % og 3 % sitter som regel hos kunden eller på delt kontor.

Her kan vi tolke tallene til at effekten fra pandemien har begynt å avta. Det er 10 prosentpoeng opp i andel som jobber fra kontor, og en nedgang på 13 prosentpoeng på andelen som jobber hjemme. Det blir spennende å se om utviklingen fortsetter i 2023. Dessverre har vi ikke tall på dette fra før pandemien og kan derfor ikke sammenligne.

Hvordan jobber du som regel?

I 2022 sa 76 % av respondentene at de som regel jobber i et tverrfaglig team, mens henholdsvis 13 % og 10 % sa de som regel jobbet alene eller med andre designere. Dette er tilnærmet likt resultatene fra året før.

Tallene bak figuren

Svar	2022
I et tverrfaglig team	76,1 %
Alene	12,9 %
Med andre designere	10,5 %

Antall som svarte – 2022: 842.

Tre av fire (76 %) jobber primært i tverrfaglige team, 13 % jobber alene og 10 % jobber med andre designere. Dette er omtrent likt som i 2021.

Tre av fire (76 %) jobber primært i tverrfaglige team, 13 % jobber alene og 10 % jobber med andre designere. Dette er omtrent likt som i 2021.

Andel som aktivt leter etter ny jobb

Tallene bak figuren

År	Ja
2017	12,9 %
2018	10,6 %
2019	9,4 %
2020	13,8 %
2021	11,6 %
2022	14,9 %

Andelen respondenter som lette etter ny jobb i 2022 var 15 % – og har aldri vært høyere. Den har steget årlig fra et bunnivå på 9 % i 2019, mens den i 2017 og 2018 var henholdsvis 13 % og 14 %.

Hvorfor sluttet du i din forrige jobb?

Det er omtrent det samme fra år til år. Dårlig lederskap er den vanligste grunnen til at folk slutter. Lav designforståelse er nummer to og lønn er nummer tre.

Tallene bak figuren

Svar	2022	Snitt 2019 til 2022
Dårlig lederskap	33,5 %	34,8 %
Lav designforståelse	25,6 %	27,2 %
Lønn	22,5 %	22,9 %
Dårlig kompetanseheving	18,8 %	20,6 %
Dårlig karrierestige	18,3 %	20,8 %
Dårlig arbeidsmiljø	14,7 %	15 %
Work-life balance	14,7 %	12,1 %
Manglet mening	13,3 %	16,3 %
Annet	18 %	14,2 %

Antall som svarte – 2022: 821.

Hva er det kjekkeste med jobben som designer?

Design er kjekt! I flere av svarene ble det nevnt mer enn én ting og vi har talt maks to kjekke ting per svar. Vi landet på 24 kategorier. Det er de samme tendensene som tidligere år, men arbeidsmiljøet har klatret opp fra rundt 5–6 % til 16 %. Har arbeidsmiljøet blitt bedre og viktigere for designere de siste årene? Her er topp 10:

Tallene bak figuren

Svar	Andel
Verdiskapningen	29 %
Variasjonen	20 %
Arbeidsmiljøet	16 %
Det kreative	8 %
Fornøyde brukere	8 %
Friheten	7 %
Problemløsningen	6 %
Det faglige	5 %
Menneskene	5 %
Byggingen/skapingen	4 %

Tall fra den opprinnelige rapporten (kodede fritekstsvar som ikke finnes i datagrunnlaget).

Hva er det minst kjekke med jobben som designer?

Det er ikke alltid design er så kjekt, dessverre … 🙄 Én av fire (25 %) svarte at det å overbevise om verdien av design er det kjipeste. Hvert år har det vært øverste eller nest øverst på listen over kjipe ting.

Vi slet med å lage færre kategorier enn 75. 21 av kategoriene hadde kun ett svar. Her er topp 10.

Tallene bak figuren

Svar	Andel
Overbevise om verdien av design / Mangel på forståelse	25 %
Stresset og tidspresset	13 %
Byråkratiet	8 %
Politikken	6 %
Kundene	4 %
Mangelen på struktur	4 %
Møtene	3 %
Ensomheten	3 %
Det administrative	3 %
Faktureringen og timeføringen	3 %

Tall fra den opprinnelige rapporten (kodede fritekstsvar som ikke finnes i datagrunnlaget).

Mange av disse tingene henger sammen. Dere kan være stresset fordi det er mangel på forståelse på design. At politikken er det kjipeste kan handle om mangelen på struktur eller, igjen, manglende forståelse for design.

En refleksjon vi gjør oss er at det kjipeste med jobben som designer handler veldig lite om design – men om det rundt. Bare tenk hvis vi kunne gjøre jobben vår uten å bli holdt igjen av manglende forståelse, manglende struktur, politikk og byråkrati?

Metoder og verktøy

Designmetoder

Her er det ganske lite bevegelse fra år til år, og det er fire viktige, designmetodiske verktøy som troner på toppen: prototyper, workshops, brukertesting og intervju.

Tallene bak figuren

Svar	2022
Prototyper	74,1 %
Workshops	65,6 %
Brukertester	65,2 %
Intervjuer	63,6 %
Wireframes	55,6 %
Kundereiser	47 %
User stories	39,3 %
Observasjon	33,2 %
Spørreundersøkelser	27 %
Personas	25 %
Dataanalyse	22,2 %
Geriljatesting	18,9 %
Jobs to be done	17,3 %
Service blueprints	15,5 %
AB-testing	11,9 %
Business value mapping	11,4 %
Kjernemodellen	10,7 %
Storymapping	10,4 %
Empathy mapping	7,9 %
Design studio	5,9 %
Effektkartlegging	5,1 %

Antall som svarte – 2022: 843.

New kid on the block er kjernemodellen hvor 11 % sier det er et verktøy de bruker ofte i sitt arbeid 🙌

Mest brukte designverktøy

Tallene bak figuren

År	Figma	Sketch	Adobe XD	Illustrator	Photoshop	InDesign	Invision Studio	Penn og papir
2018	12,3 %	70,2 %	18,7 %	36,3 %	24 %	13,5 %	28,1 %	68,4 %
2019	35,4 %	61,7 %	19,5 %	32,5 %	19,1 %	10,8 %	21,3 %	69 %
2020	67,7 %	31,1 %	20,9 %	31,1 %	17,1 %	12,6 %	10,3 %	60,9 %
2021	76,8 %	9,5 %	13,5 %	30,1 %	22 %	14,4 %	1 %	55,2 %
2022	83,1 %	3 %	8,4 %	25,5 %	17,6 %	14,3 %	0,6 %	52,5 %

Figma (83 %) er det klart mest populære designverktøyet, mens Adobe sine andre applikasjoner ligger og vaker mellom 8–26 %: Illustrator (26 %); Photoshop (18 %); InDesign (14 %); XD (8 %). Sketch og Invision Studio har henholdsvis 3 % og 2 %.

I 2018 svarte 18 % at de brukte Figma mest, mens Sketch sto for 70 %. I løpet av 2019 ble forholdet mellom de reversert og Figma sto plutselig for 68 %, mens Sketch var nede i 31 %. Det blir spennende å se om Adobes oppkjøp av Figma gjør utslag på kurven i 2023!

Hvor ofte treffer du brukere?

Tallene bak figuren

Svar	2021	2022
Hver dag	2,5 %	4 %
Noen ganger i uken	13 %	12,9 %
Noen ganger i måneden	35 %	33 %
Noen ganger i året	18,6 %	21,9 %
Sjeldnere	7,4 %	5,9 %
Veldig variabelt	23,1 %	21,4 %

Antall som svarte – 2021: 571, 2022: 842.

Andelene for 2021 og 2022 er ganske like. I 2022 traff 35 % brukerne noen ganger i måneden, litt over 23 % veldig variabelt og 22 % treffer brukeren noen ganger i året. 3 % treffer brukeren hver dag og 6 % treffer de sjeldnere enn noen ganger i året.

Treffer vi brukerne våre ofte nok, egentlig? 🤔 Det er selvfølgelig mange forskjellige situasjoner der ute, men at over 60 % kun treffer brukerne noen ganger i måneden eller sjeldnere føles ikke ofte nok ut.

Henger det sammen med det dere synes er kjipest med jobben som designer? Altså manglende forståelse for design i organisasjonen – som igjen fører til at dere ikke får gjøre så mye brukerinnsikt som dere ønsker?

Hvilke kanaler rekrutterer du testdeltakere i?

Tallene bak figuren

Svar	2022	Snitt 2019–2022
Egen organisasjon	58,9 %	55 %
Kundelister	48,2 %	50 %
Venner og kjente	39,2 %	42 %
Egen database	24,2 %	22,4 %
Tjeneste (online)	22,8 %	26 %
Tjeneste (offline)	11,5 %	15 %

Antall som svarte – 2022: 817.

57 % rekrutterer i egen organisasjon, 49 % i kundelister, 38 % blant venner og kjente, 23 % i egen database 22 % fra online-tjenester og 11 % fra offline-tjenester.

Arbeidsgiver

Bedriftstyper

Tallene bak figuren

Svar	2022	Snitt 2017–2022
Konsulent	36,8 %	43,9 %
Produkt- eller tjeneste (etablert)	29 %	26,6 %
Byrå	12,5 %	12,7 %
Offentlig	10,2 %	8 %
Produkt- eller tjeneste (startup)	6,4 %	6,4 %
Eget foretak	3,2 %	4,3 %

Antall som svarte – 2022: 840.

37 % jobber som konsulent, 29 % jobber i produkt- eller tjenestehus (etablert), 13 % i byrå, 10 % i det offentlige, 6 % i startup og 3 % i eget foretak.

De fire første årene (2017–2020) var det tett opp under 50 % som jobbet i konsulenthus, mens i 2021 og 2022 er det nede i henholdsvis 38 % og 37 %. Største forskjellen fra 2021 til 2022 er andel som jobber i produkt- eller tjenestehus som har gått opp fire prosentpoeng fra 25 % til 29 %

Antall ansatte

Tallene bak figuren

År	1 ansatt	2–10 ansatte	11–50 ansatte	51–250 ansatte	251–1000 ansatte	Over 1000 ansatte
2022	2,9 %	7,3 %	19,5 %	30,2 %	21,2 %	19 %

30 % jobber i en virksomhet med 51–250 ansatte, 21 % med 251–1000 ansatte, 19 % med over 1000 ansatte og 19 % med 11–50 ansatte. 7 % jobber i en virksomhet med 2–10 ansatte og 3 % er eneste ansatte.

Timepris

Tallene bak figuren

År	Median	Snitt
2017	1 200 kr	1 159 kr
2018	1 150 kr	1 185 kr
2019	1 150 kr	1 085 kr
2020	1 250 kr	1 230 kr
2021	1 250 kr	1 222 kr
2022	1 250 kr	1 269 kr

Timepris til kunde, for dem som oppga en.

Snitt timepris i 2022 er 1 282,–, mens medianen er 1 250,– for tredje året på rad.

Medianen har holdt seg stabil på 1 250,– de siste tre årene, som på grunn av inflasjon betyr en nedgang. Det blir spennende å se om inflasjonen og høy KPI vil påvirke dette i 2023-statistikken.

Lønnsstatistikk

Årslønn

Tallene bak figuren

År	Kvinner	Menn	Alle
2017	585 095 kr	661 413 kr	626 155 kr
2018	620 137 kr	669 195 kr	648 827 kr
2019	648 105 kr	700 183 kr	673 447 kr
2020	676 067 kr	735 620 kr	701 772 kr
2021	659 341 kr	768 683 kr	700 842 kr
2022	703 131 kr	801 219 kr	737 701 kr

Kvinner har i snitt 706 809,– i lønn, menn har 803 741,– som gir et totalt snitt på 740 976,–. Det er en jevn oppgang fra tidligere år.

For alle kjønn samlet betyr det er en lønnsvekst på 5,4 % fra 2021 til 2022. Det er ganske nøyaktig det samme vi ser i andre bransjer og statistikker. (Som øker validiteten til denne undersøkelsen.)

I snitt tjener mannlige designere 13,7 % mer enn kvinnelige. (Ikke justert for erfaring og utdanning.) 😳

NB: Det er kun fire svar med kjønn «Annet», og det kan potensielt være utleverende å vise statistikken for de. Derfor har vi valgt å ikke vise de separat. De er med i statistikken for «Alle». Si ifra hvis vi har tråkket i salaten her – så skal vi få ordnet opp!

Årslønn vs. erfaring

Tallene bak figuren

Svar	Kvinner	Menn	Alle
0-1 år	555 625 kr	596 818 kr	561 083 kr
2-4 år	641 000 kr	664 684 kr	648 750 kr
5-7 år	755 294 kr	746 667 kr	753 136 kr
8-10 år	790 179 kr	848 421 kr	813 723 kr
11-15 år	864 146 kr	924 615 kr	897 957 kr
16-20 år	772 000 kr	1 041 304 kr	931 282 kr
21+ år	1 029 333 kr	1 046 471 kr	1 036 364 kr

Gjennomsnittlig årslønn.

Mer lønn jo mer erfaring du har: Kvinner: 0–1 år (565 319,–), 2–4 år (644 631,–), 5–7 år (755 294,–), 8–10 år (790 179,–), 11–15 år (864 146,–), 16–20 år (772 000,–) og 21+ år (1 029 333,–). Menn: 0–1 år (596 818,–), 2–4 år (671 928,–), 5–7 år (746 667,–), 8–10 år (848 421,–), 11–15 år (924 615,–), 16–20 år (1 041 304,–) og 21+ år (1 046 471,–). Samlet (snitt alle): 0–1 år (568 898,–), 2–4 år (653 552,–), 5–7 år (753 136,–), 8–10 år (813 723,–), 11–15 år (897 957,–), 16–20 år (931 282,–) og 21+ år (1 036 364,–).

Jo mer erfaring jo høyere snittlønn. Her er det også forskjell mellom kjønnene, og en kvinne med 8–10 års erfaring har i snitt 7,5 % lavere årslønn enn en mann med tilsvarende erfaring.

NB: I kategorien designere med 16–20 års erfaring viser det at menn tjener 35 % mer. Det er et statistisk avvik på grunn av litt for lite datagrunnlag, og bør ikke tillegges for stor vekt.

Årslønn vs. bedriftstype

Tallene bak figuren

Svar	Kvinner	Menn	Alle
Konsulent	727 582 kr	831 262 kr	765 296 kr
Byrå	676 296 kr	711 951 kr	686 289 kr
Offentlig	729 016 kr	713 333 kr	724 321 kr
Produkt- eller tjeneste (etablert)	706 879 kr	779 405 kr	733 921 kr
Produkt- eller tjeneste (startup)	646 000 kr	792 632 kr	702 857 kr
Eget foretak	585 882 kr	1 283 750 kr	809 200 kr

Gjennomsnittlig årslønn.

De fleste ligger rundt snitt-lønnen på tvers av bedriftstyper. Utenom menn med eget foretak – de tjener rundt 50 % mer enn nærmeste utfordrer.

Her, på menn med eget foretak, er det også litt statistisk avvik og er nok ikke statistisk signifikant 🤷‍♂️ (Vi skal få ordentlig kål på terminologien og analysemetodene til neste års rapport 🙌)

Årslønn vs. utdanningsnivå

Tallene bak figuren

Svar	Kvinner	Menn	Alle
Mastergrad	742 407 kr	834 715 kr	771 865 kr
Bachelorgrad	669 671 kr	771 327 kr	704 650 kr
Yrkesfaglig	649 231 kr	715 417 kr	681 000 kr
Studiekompetanse	710 000 kr	921 000 kr	850 667 kr
Doktorgrad	for få svar	for få svar	for få svar

Gjennomsnittlig årslønn.

I snitt tjener mannlige designere med bachelorgrad 14,3 % mer enn kvinnelige designere med bachelorgrad. Det er ikke bra.

Så må vi nevne de som kun har studiekompetanse. De tjener søren meg nesten like mye som de med mastergrad. Hos menn er det den gruppen som tjener mest av alle 😅

Faglig utvikling

Kan du nevne noe av det beste jobbrelaterte du har lest eller hørt i det siste?

Dere anbefalte i fleng! Men istedenfor å lage denne rapporten enda lenger skal vi lage en egen artikkel for dette. Meld deg på nyhetsbrevet for å få beskjed om når den er ute! 🙌

Hvordan bygger du din kompetanse?

Tallene bak figuren

Svar	2021	2022
Interessante prosjekt	82,9 %	80,2 %
Blogger og artikler	79,5 %	79,3 %
Venner og kollegaer	67,8 %	69,3 %
Konferanser	57,2 %	58,7 %
Bøker	54 %	49,2 %
Online kurs	48,6 %	45,8 %
Podcast	41,9 %	37,4 %
Kurs	35 %	30,3 %
Nettverk	33,4 %	29,1 %

Antall som svarte – 2021: 580, 2022: 845.

2022: Interessante prosjekt (80 %), Blogger og artikler (79 %), Venner og kollegaer (69 %), Konferanser (59 %), Bøker (49 %), Online kurs (46 %), Podcast (37 %), Kurs (30 %), Nettverk (29 %)

Utdanning

Utdanningsnivå

Tallene bak figuren

År	Mastergrad	Bachelorgrad	Yrkesfaglig	Studiekompetanse	Doktorgrad	Annet
2017	52,5 %	33,8 %	4,3 %	4,3 %	for få svar	4,3 %
2018	60,8 %	29,2 %	6,4 %	for få svar	2,9 %	–
2019	56,9 %	32,2 %	6,2 %	2,5 %	for få svar	1,8 %
2020	58 %	33,1 %	3,7 %	2,3 %	for få svar	2,3 %
2021	47,6 %	41,4 %	6,7 %	2,1 %	for få svar	1,7 %
2022	47,8 %	41,5 %	6,6 %	1,8 %	for få svar	2 %

De siste to årene har tallene stabilisert seg. Altså på at rundt 90 % har enten bachelor eller master.

Hvor relevant er utdanningen din?

Tallene bak figuren

Svar	Andel
1	2,7 %
2	1 %
3	2,9 %
4	2,6 %
5	8,2 %
6	10,8 %
7	17,2 %
8	17,8 %
9	10,5 %
10	26,4 %

Antall som svarte – Andel: 842.

71 % sier at utdanningen har en relevans på 7 eller høyere. Det må vi si er ganske bra!

Utdanningsinstitusjon

Tallene bak figuren

Svar	Andel
Utland	18,1 %
Universitetet i Oslo	15,5 %
Universitetet i Bergen	13,2 %
NTNU Trondheim	11,8 %
NTNU Gjøvik	11,7 %
Høyskolen Kristiania	11,4 %
AHO	6,4 %
OsloMet	6 %
Noroff	5,4 %
Westerdals	5,2 %
Universitetet i Sørøst-Norge	4,1 %
BI	3,9 %
Høgskulen i Volda	3,5 %
NITH	1,8 %
Hyper Island	1,7 %
Universitetet i Stavanger	1,4 %
Andre (færre enn fem svar hver)	–

Antall som svarte – Andel: 763.

Hvordan definerer du design?

På en måte er definisjonene dere kom med mye av det samme, men dere vektlegger forskjellige ting:

Fra problem til brukbart. Når design fungerer tenker man ikke over det.

En prosess som hjelper oss å løse problemer på en god måte estetisk, funksjonelt og i forhold til brukeren.

Alt.

Design er livet

(Hvem tenker vel ikke «Football is life!» nå? 🤩)

Flere av dere drar definisjonen langt og sier simpelthen at design er:

Noe med en mening bak

Design er å ta valg

Gi form

Men noen av dere er mye mer spesifikke (vi setter veldig pris på engasjementet!):

En tilnærming til problemløsning kjennetegnet av å jobbe menneskeorientert og systematisk med å skaffe og analysere dokumenterbar innsikt. Som man deretter bruker til å konkretisere og skape gode verditilbud som er bra for kunde/bruker, bra for verden og bra for business.

Design bruker visuelle metoder for å kommunisere. God design ser ofte estetisk vakkert ut. Enda bedre design er noe folk trenger. For å lage noe folk trenger jobber man ofte sammen med mange fagfelt. For å optimalisere designet må man ofte gjøre det flere ganger, da må man snakke med brukere, for å se hva de trenger, og se om din tolking av behovet har truffet blink. For at designet skal fungere, må det på bakteppet også fungere. Og får at man skal ha råd til å finansiere godt design må organisasjonen/bedriften spille på lag.

For meg er målet med ethvert design å lage noe som utgjør en forskjell i verden ved å være seg selv. En egoløshet i balanse med en sterk identitet skaper et verktøy som har en tydelig hensikt, og setter rammer for bruk og ikke-bruk.

Prosessene/metodene som sikrer at et selskap, produkt eller en tjeneste dekker sluttbrukerens behov, skaper gode opplevelser, sømløse interaksjoner og en sunnere bedre og mer bærekraftig verden.

Dere har også kastet ut noen brannfakler:

Design er å gi noe en form som fungerer så godt som mulig både estetisk og teknisk, slik at folk får en så god opplevelse av det formgitte som overhodet mulig. Jeg er dypt uenig i at folk som jobber uten estetisk fokus eller kompetanse skal kalles designere. Ikke fordi UX ikke er viktig, tvert imot, men fordi estetikk er en så sentral del av brukeropplevelsen at det for meg fremstår helt utrolig at man kan utdannes innenfor UX UTEN å lære noe om hvordan man bruker f eks farger, typografi, illustrasjon og andre grafiske elementer til å skape en bedre brukeropplevelse (og nei, det holder ikke at man behersker kontrastverdier eller vet noe om fontstørrelse eller seriffer).

Brukbarhet, verdi for organisasjon og mer enn bare noe pent å se på!

Design er en *****. Akkurat når du tror du har fått definisjonen riktig, går den for en annen ny ting.

Dere har også sitert og oversatt fra noen kjente tenkere:

Design er å forstå hva noen trenger, og deretter å lage noe som løser dette på en god måte.
(fritt stjålet og oversatt fra Ben Sheppard)

‘To design is to communicate clearly by whatever means you can control or master.’ - Milton Glaser

Noen av dere er veldig spesifikke:

Kundens første møte med et produkt eller firma, første inntrykket

Trang fødsel og takk for i år

Snakk om å bite over og prøve å tygge litt for mye: 848 svar og mange kvalitative spørsmål hvor hvert enkelt svar må tolkes og tas stilling til. I tillegg kleiset vi til med et helt nytt nettsted og «ordentlige» grafer. Det tok sin tid! Men vi klarte det. Litt senere enn vi hadde håpet, men nokså nesten innafor. Grunnlaget fra i år og forbedringer i struktur vil gi oss god fart inn i undersøkelsen for 7. gang i 2023 🤩

Aller mest takk til dere som er så gjeve og svarer på undersøkelsen vår. Det hadde (bokstavlig talt) ikke blitt en rapport eller en undersøkelse uten dere 🙌

Husk å melde deg på nyhetsbrevet 👊