Design i Norge 2019

277 brukersentrerte designere svarte på undersøkelsen i 2019.

⚠️ Se alltid siste rapport fra undersøkelsen Design i Norge her

I år har vi ny rekord med over 100 flere respondenter enn i fjor. Denne gangen er vi oppe i 277 svar.

Se resultatene fra alle år her.

Vi har også fått en større spredning av besvarelser fra det ganske land. Takk til alle dere som har satt av tid til å besvare 😍

Demografi

Kjønn

Kjønn Lenke til figuren Kjønn
Tallene bak figuren
Svar2019
Kvinne57,2 %
Mann42,4 %
Otherfor få svar

Antall som svarte – 2019: 276.

Etter to år med overvekt av menn som har besvart undersøkelsen, har det denne gangen bikket over i favør kvinnene; 57 % mot 42 %!

I 2017 og 2018 var det til sammenligning 54 % menn og 46 % kvinner. Det er naturlig å tenke seg til at fordelingen av kvinner og menn i UX-bransjen i Norge er ganske fifty-fifty.

Alder

I likhet med 2017 og 2018, ligger aldersgruppene 26–45 på toppen med nesten 87 %. Det er dog en liten nedgang fra 90 % fra i fjor.

Vi ser også en liten stigning i den yngste aldersgruppen og 46–55 fra de foregående år.

By/region

By/region Lenke til figuren By/region
Tallene bak figuren
Svar2019
Oslo57,4 %
Stavanger/Sandnes14,1 %
Trondheim12,2 %
Bergen9,3 %
Hamar1,9 %
Andre (færre enn fem svar hver)5,2 %

Antall som svarte – 2019: 270.

Oslo har flest respondenter med 57 %. Stavanger/Sandnes befinner seg fremdeles på nummer to med 14 %.

Regionmessig finner vi de samme fire byene fra tidligere år på toppen, ikke unaturlig da dette er Norges fire største byer.

Trondheim og Bergen har byttet plass siden i fjor, men dette handler nok fortsatt mest om spredningen av spørreundersøkelsen, og at vi var hos IxDA Trondheim i fjor og presenterte funnene.

Dersom du vil hjelpe oss å spre 2020-undersøkelsen i din by så send oss en e-post!

UX-erfaring

UX-erfaring Lenke til figuren UX-erfaring
Tallene bak figuren
Svar2019
2-4 år40,1 %
5-7 år18,4 %
8-10 år13 %
0-1 år10,8 %
11-15 år10,8 %
16-20 år4,7 %
21+ år2,2 %

Antall som svarte – 2019: 277.

18 % har jobbet med UX i 10+ år, mens 50 % har jobbet med faget i 4 år eller mindre. I det segmentet betyr det en økning på 9 prosentpoeng, og flere nye folk i bransjen – velkommen skal dere være!

Stillingstittel

Stillingstittel Lenke til figuren Stillingstittel
Tallene bak figuren
Svar2019
UX-designer36,1 %
Interaksjonsdesigner16,2 %
Digital designer7,6 %
UX-lead6,5 %
Service/tjenestedesigner6,1 %
Annet5,4 %
Designer4,7 %
Produktdesigner4 %
Head of/Director of UX/Design/Service design2,9 %
Prosjektleder2,5 %
Rådgiver2,5 %
Utvikler2,5 %
Andre (færre enn fem svar hver)2,9 %

Antall som svarte – 2019: 277.

Flest responderte nok en gang med tittelen «UX-designer», som tidligere. Det er naturlig med tanke på at undersøkelsen heter «UX i Norge» og dermed appellerer mest til dem som identifiserer seg med UX-navnet.

Under «Annet» finner vi blant annet innholdsdesignere, agile coacher, produktsjefer og SEO.

Type bedrift

Type bedrift Lenke til figuren Type bedrift
Tallene bak figuren
Svar2019
Konsulentselskap45,7 %
Produkt- eller tjenesteleverandør (etablert)23,2 %
Byrå12 %
Statlig eller kommunalt8,3 %
Produkt- eller tjenesteleverandør (startup)7,6 %
Eget foretak (frilans/konsulent)2,2 %
Annetfor få svar

Antall som svarte – 2019: 276.

De fleste alternativene forholder seg likt som tidligere år, forutenom «statlig og kommunal» som går frem.

Nytt i år er alternativet «Produkt- eller tjenesteleverandør (startup)». Sammen med etablerte selskaper utgjør disse to inhouse alternativene cirka 30 %. Konsulent- og byråselskaper havner på 58 % – en liten nedgang fra fjorårets 66 %.

Om utdanning

Nivå på utdanning

Nivå på utdanning Lenke til figuren Nivå på utdanning
Tallene bak figuren
Svar2019
Mastergrad56,9 %
Bachelorgrad32,2 %
Yrkesfaglig6,2 %
Studiekompetanse2,5 %
Doktorgradfor få svar
Annet1,8 %

Antall som svarte – 2019: 276.

Utdanningsnivå holder seg noenlunde likt som i fjor (2018: mastergrad 60 %, bachelorgrad 29 %), 57 % har mastergrad, mens bachelorgrad ligger på 32 %.

Ser vi derimot til Sverige er tallene ganske annerledes. I «The State of Design - Sweden 2019» finner man nemlig først og fremst bachelorutdannede (36 %) og deretter masterutdannede (25 %). Dette er et ganske oppsiktsvekkende funn, som antyder at det blant designere i Norge er over dobbelt så mange som har mastergrad enn i Sverige.

Fagområde for utdanning

Fagområde for utdanning Lenke til figuren Fagområde for utdanning
Tallene bak figuren
Svar2019
Interaksjonsdesign22 %
Grafisk design19 %
Programmering12 %
Industriell design11 %
Visuell kommunikasjon10 %
Annen høyere utdanning8 %
Media6 %
Informasjonsvitenskap5 %
Produktdesign4 %
Psykologi1 %
Autodidakt1 %

Tall fra den opprinnelige rapporten (kodede fritekstsvar som ikke finnes i datagrunnlaget).

I likhet med 2018 finner vi interaksjonsdesign, grafisk design og programmering blant topp tre også i år (totalt 53 %).

Blant annen høyere utdanning, finner vi mye annet snacks, som for eksempel sosialantropologi, filosofi, historie, arkitektur, markedsføring og AD.

Siden det var en del respondenter med bakgrunn i samfunnsvitenskap og humaniora, kan du lese mer om Knut Melværs kommentar til debatten om Humanioras bidrag i næringslivet.

Utdanningsinstitusjon

Utdanningsinstitusjon Lenke til figuren Utdanningsinstitusjon
Tallene bak figuren
Svar2019
Annen høyere utdanning i utlandet24,2 %
NTNU23,8 %
Annen16,5 %
Universitetet i Oslo14,3 %
Høgskolen i Gjøvik10,3 %
Universitetet i Bergen9,2 %
Høyskolen i Kristiania8,1 %
Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo7 %
Høgskolen i Oslo og Akershus/OsloMet6,2 %
NITH4,8 %
Westerdals4,4 %
BI2,2 %
Noroff2,2 %
Hyper Island1,8 %
Andre (færre enn fem svar hver)1,8 %

Antall som svarte – 2019: 273.

Blant topp 10 finner vi naturlig nok de fleste norske utdanningsinstitusjonene som tilbyr ulike former for designutdanning. På førsteplass – som tidligere år – troner utlandet. NTNU er neste med 24 %.

Når det gjelder deltakere som har svart «Annet» finner vi blant annet autodidakter og kunststudenter. I tillegg finner vi det interessant at høyere utdannelse i utlandet troner på toppen som i 2017 og 2018. Hva betyr dette med tanke på utdannelsestilbudet i Norge?

Hvor relevant er utdanningen for ditt arbeid?

Hvor relevant er utdanningen for ditt arbeid? Lenke til figuren Hvor relevant er utdanningen for ditt arbeid?
Tallene bak figuren
Svar2019
1for få svar
2for få svar
33,3 %
43,3 %
55,1 %
69,1 %
717,5 %
816,8 %
911,7 %
1030,7 %

Antall som svarte – 2019: 274.

Snittet ligger på 7,8.

Selv om relevans muligens er litt vanskelig å estimere kun i tall, gir det en god indikasjon. Vi gleder oss både over at det er så høyt snitt, og at så mange har svart 10!

Til sammenligning, den svenske undersøkelsen melder om 6,5 i på samme spørsmål.

Bøker, anbefalt

<!-- image: design-i-norge-2019-anbefalte-boker-5.png --> <!-- Foto av en bokstabel (ingen tekst i artikkelen); titler slik de står på bokryggene: -->
  • This Is Service Design Doing (Stickdorn/Hormess/Lawrence/Schneider, O'Reilly)
  • Business Model Generation (Wiley)
  • Service Design for Business: A Practical Guide to Optimizing the Customer Experience (Reason, Løvlie, Brand Flu, Wiley)
  • Sprint: How to Solve Big Problems and Test New Ideas in Just Five Days (Knapp, Zeratsky & Kowitz, Bantam Press)
  • Design Leadership: Securing the Strategic Value of Design (Raymond Turner, Routledge)
  • UX Strategy (Levy, O'Reilly)

I fjor kunne vi skryte av 95 forskjellige boktitler, men i år har dette steget til 142 (!) stykker! Vi setter pris på alle spennende tips som kan bidra til å utvide horisonten for oss alle.

Titler med tre anbefalinger og mer Antall anbefalinger
Don't Make Me Think 35
The Design of Everyday Things 34
This is Service Design Thinking 21
Sprint: How to Solve Big Problems And Test New Ideas In Just Five Days 16
Lean UX 14
Just Enough Research 12
100 Things Every Designer Needs to Know About People 7
Design is a Job 7
Ruined By Design 6
Thinking, Fast and Slow 5
About Face: The Essentials of Interaction Design 4
Hooked: How to Build Habit-Forming Products 4

Selv om vi har et større volum med besvarelser i år, finner vi mange av de samme titlene som tidligere, med klassikeren «Don't Make Me Think» på førsteplass også i år, og med «The Design of Everyday Things» på en god andreplass.

Andre boktitler vi synes er interessante, som ikke havnet på topplisten:

«Talk like Ted», «Quiet: The Power of Introverts in a World That Can't Stop Talking», og «Steal Like an Artist».

Konferanser, anbefalt

Totalt ble 38 ulike konferanser anbefalt. I år, som i fjor, er det to norske konferanser som anbefales mest; Y (tidl. Webdagene) og Yggdrasil. Akkurat som med anbefalte bøker vil vi publisere en egen artikkel som tar for seg den fullstendige listen over anbefalte konferanser.

Uansett en artig tanke at man kan reise rundt på anbefalte konferanser, og bare det, store deler av året.

Konferanser med seks anbefalinger og mer Antall anbefalinger
Y (NOR) 34
Yggdrasilkonferansen (NOR) 26
Interaction (global) 18
Design Matters (DAN) 16
NN/Group (global) 15
SXSW (USA) 11
UX London (GBR) 11
An Event Apart (USA) 9
UXLX (POR) 9
Smashing Conference (global) 7

I Sverige ligger naturlig nok From Business to Buttons (som arrangeres i Stockholm) på første plass. Hos oss fikk den kun 4 stemmer i år.

Om yrket

Kjekkeste med jobben

På samme måte som i 2018, og 2017, ønsker vi å vite hva folk som arbeider innenfor feltet ser på som det kjekkeste:

Kjekkeste med jobben Lenke til figuren Kjekkeste med jobben
Tallene bak figuren
Svar2019
Skape ting/verdi for brukerne23 %
Problemløsing12 %
Variasjon11 %
Jobbe med UX10 %
Jobbe med folk6 %
Å snakke med brukerne/brukerinvolvering5 %
Kreativitet5 %
Tverrfaglig5 %
Kollegaer/miljø5 %
Fleksibilitet4 %
Lære nye ting3 %

Tall fra den opprinnelige rapporten (kodede fritekstsvar som ikke finnes i datagrunnlaget).

Å være med å gjøre en forskjell - å skape noe av verdi for brukerne, er fortsatt det flest mener er kjekkest med UX-jobben.

Jeg får jobbe med veldig ulike prosjekter- det skaper bredde og variasjon.

Å "knekke koden" i kompliserte prosjekter. Gjøre komplekse ting enkle og intuitive å bruke!

Å jobbe i et tverrfaglig team hvor vi alle kjenner hverandre godt, har respekt for hverandres fagområder. Samtidig som prosjektet er inspirerende, innovativt, verdiskapende og kult.

Møter så mange ulike folk i møte med veldig ulike tjenester. Få bidra til å forbedre og forenkle hverdagen til folk <3

At jeg hjelper til med å gjøre Norge tryggere ved hjelp av design!

At jeg jobber med å forme fremtiden, både den imorgen, og den om 50 år. Jeg liker å være med på å skape bedre tjenester som gjør hverdagen bedre for folk.

Kjipeste med jobben

Og så over til det litt mer vanskelige med arbeidet. Som tidligere, er det fremdeles en del som møter utfordringer når det gjelder å forsvare potensialet og verdien det å fokusere på UX har.

Kjipeste med jobben Lenke til figuren Kjipeste med jobben
Tallene bak figuren
Svar2019
Vanskelig å overbevise om verdien ved UX16 %
Undervurdert9 %
Utfordrende kunder9 %
Byråkrati og administrasjonsoppgaver9 %
Mangel på ressurser (tid og penger)8 %
Internpolitikk7 %
Prosjektstyring5 %

Tall fra den opprinnelige rapporten (kodede fritekstsvar som ikke finnes i datagrunnlaget).

Felles for årets og 2018, er at det er vanskelig å overbevise om verdien med UX. Det å stadig måtte argumentere for den jobben man gjør kan nok i lengden være utfordrende. Tilsynelatende er det et mangfold av antagelser og persepsjoner av hva UX kan og er. Kanskje en av grunnene er at kundene har dårlig erfaring med abstrakte lovnader, luftige ord og ikke så mye konkrete resultuater?

Hvis man skal fokusere på det positive med i år, er det at dårlig kultur og miljø havner langt nede på listen. Det er i tillegg verdt å nevne at 3 % av respondentene har svart at de føler seg isolert, opplever stress og har korte deadlines.

Å jobbe med kunder som synes at man kan hoppe over essensielle deler av designprosessen av budsjetthensyn.

Byråkrati i større organisasjoner, rigid detaljstyring fra prosjektledere og interessenter.

Når andre undervurderer kor vanskelig den er og ber om meir enn dei gjer ressurser til.

Jeg jobber for 2-3 hoder, lederen min innser ikke omfanget av å gjøre jobben som UX-designer er mer enn å bare lage skisser/prototyper.

Sjonglere prosjekter og lite tid til å gjennomføre.

Som "UX team of one" er det veldig hardt å få til tiden/anledning til bruke riktig verktøy. Lite sparring/utvikling.

Egenskapene og kompetansen man bør besitte

«Empati» topper listen, akkurat som i 2018 og 2017. Det å være analytisk, kunne tenke helhetlig og ha gode kommunikasjonsevner er naturlig nok andre egenskaper en god designer bør ha. Interessant nok hvis man slår sammen «Empati» og «Brukerfokus» havner man "bare" på 45 % mot 61 % i 2018 og 81 % i 2017.

Egenskapene og kompetansen man bør besitte Lenke til figuren Egenskapene og kompetansen man bør besitte
Tallene bak figuren
Svar2019
Empati32 %
Analytisk13 %
Brukerfokus12 %
Tenke helhetlig11 %
Nysgjerrighet8 %
Kommunikasjonsevne7 %
Design (grafisk)6 %
Kreativitet4 %
Fleksibilitet3 %
Teknisk forståelse2 %
Forståelse for forretning2 %

Tall fra den opprinnelige rapporten (kodede fritekstsvar som ikke finnes i datagrunnlaget).

Litt overraskende, havner «Forståelse for forretning» helt nede på listen. Dette kan skyldes at designer-rollen lenge har vært skjermet fra forretningsdiskusjoner og at man har jobbet i tverrfaglige team hvor det har vært dedikerte forretningsutviklere- og analytikere som har hatt dette ansvaret. Det kan også skyldes at vi spør om «den viktigste» egenskapen, og at mange ikke har vurdert den på toppen. Det betyr ikke at folk ikke anerkjenner at den er viktig.

Et av hovedfunnene fra «The State of Design - Sweden 2019» er at designere fremover vil ha større behov for forretningsforståelse. Det blir spennende å følge utviklingen på dette spørsmålet i årene fremover.

For de spesielt interesserte: Siden «Empati» har havnet så langt oppe på listen i alle undersøkelsene våre, kan man sjekke ut Charlotte Sferruzza sin artikkel, How being an introvert made me a better designer.

Verktøy brukt i jobben

Sketch havnet i år på nummer to med 69 % (mot 70,2 % i i fjor), med den klassiske pennen og papiret som finner veien på toppen. Ellers mye likt som tidligere. Verdt å nevne at Figma gjør et kjempebyks og går fra 12 % (14. plass) i fjor til 35 % og 4. plass i år.

I fjor spekulerte vi om andelen som bruker andre design- og prototypeverktøy enn Sketch ville gå opp, noe vi fikk bekreftet i år.

17 % svarte «Annet», altså at de brukte verktøy som ikke fantes i listen. Har du forslag til andre verktøy vi burde inkludere i listen? Som vanlig: Ikke nøl med å sende oss en e-post 😊

Verktøy brukt i jobben Lenke til figuren Verktøy brukt i jobben
Tallene bak figuren
Svar2019
Papir og penn69 %
Sketch61,7 %
Powerpoint/Keynote41,9 %
Figma35,4 %
Illustrator32,5 %
Google Analytics26,4 %
Google Drive/office suite24,5 %
Zeplin21,7 %
Invision Studio21,3 %
Adobe XD19,5 %
Photoshop19,1 %
Hotjar16,6 %
Word/Pages13,7 %
InDesign10,8 %
Axure5,1 %
Typeform5,1 %
Balsamiq4,3 %
Survey Monkey3,2 %
UXPin2,5 %
Optimal Workshop2,2 %
Adobe Analytics1,8 %
Annet17 %

Antall som svarte – 2019: 277.

Metoder brukt i jobben

Ganske fascinerende er topp 9 nesten identisk med topp 9 i fjor.

Metoder brukt i jobben Lenke til figuren Metoder brukt i jobben
Tallene bak figuren
Svar2019
Prototyper84,1 %
Workshops75,5 %
Brukertester74,7 %
Trådskisser/wireframes72,9 %
Intervjuer61,7 %
Kundereiser61,7 %
User stories49,5 %
Observasjon42,6 %
Geriljatesting33,6 %
Spørreundersøkelser28,5 %
Dataanalyse27,4 %
Personas26,4 %
Business value mapping/value proposition mapping21,7 %
Jobs to be done18,4 %
Service blueprints17,3 %
Storymapping9,7 %
AB-testing8,7 %
Design studio6,9 %
Empathy mapping6,9 %
Effektkartlegging2,9 %
Annet2,5 %

Antall som svarte – 2019: 277.

Til sammenligning har 89 % valgt prototyper i den svenske undersøkelsen, med intervju som nummer to med hele 79 %.

Hvilke kanaler benytter du vanligvis til å rekruttere testdeltagere?

Hvilke kanaler benytter du vanligvis til å rekruttere testdeltagere? Lenke til figuren Hvilke kanaler benytter du vanligvis til å rekruttere testdeltagere?
Tallene bak figuren
Svar2019
Egen organisasjon59,1 %
Kundelister46,7 %
Venner og kjente42,3 %
Eksterne tjenester (online)22,3 %
Egen database19,7 %
Eksterne tjenester (offline)18,2 %
Other10,6 %

Antall som svarte – 2019: 274.

Det hadde vært interessant å finne ut hva som er grunnen til at 59 % rekrutterer internt. Mange av initiativene designere jobber på er interne forbedringsprosjekter eller systemer, og da vil en slik intern-rekruttering være naturlig. Men rekrutterer man også internt til eksterne prosjekter, så kan man fort være på en farlig sti…

Om arbeidsgiver

Timepris til kunde

I år ser vi en liten stigning, der gjennomsnittlig timepris i 2019 er kr. 1211,-. Snitt timepris til kunde har ligget likt de to foregående årene, på henholdsvis kr. 1186,– (2018) og kr. 1184,- (2017). Medianen er identisk som i fjor, kr. 1150,-.

Aktivt leter etter jobb

Aktivt leter etter jobb Lenke til figuren Aktivt leter etter jobb
Tallene bak figuren
Svar2019
Nei90,6 %
Ja9,4 %

Antall som svarte – 2019: 276.

Drøyt 1 av 10 leter aktivt etter ny jobb, tilsvarende som i fjor. Interessant er det at i Sverige er 2 av 10 aktivt på jakt etter ny jobb – og de hadde det samme i fjor!

Hvorfor sluttet du i din forrige jobb?

Årsakene til at man slutter i en jobb er ikke ulikt andre bransjer; dårlig lederskap, lite anerkjennelse og få eller ingen utviklingsmuligheter er ting folk blir frustrerte over

Hvorfor sluttet du i din forrige jobb? Lenke til figuren Hvorfor sluttet du i din forrige jobb?
Tallene bak figuren
Svar2019
Dårlig lederskap36,6 %
Mangel på UX- og designforståelse29,7 %
Dette er min første jobb24,6 %
Lønn21,4 %
Ingen, eller dårlig, kompetanseheving20,3 %
Dårlig arbeidsmiljø18,5 %
Ingen, eller dårlig, karrierestige17,4 %
Manglet mening17,4 %
Work-life balance12,3 %
Other18,8 %

Antall som svarte – 2019: 276.

Mangel på UX- og designforståelse ligger på en andreplass med 30 %. Dette kan også være en parallell til utfordringene med å forsvare sin posisjon eller at rollen som UX er undervurdert.

Ved et eventuelt jobbsøk, hvilke kanaler ville du benyttet deg av?

Ved et eventuelt jobbsøk, hvilke kanaler ville du benyttet deg av? Lenke til figuren Ved et eventuelt jobbsøk, hvilke kanaler ville du benyttet deg av?
Tallene bak figuren
Svar2019
LinkedIn81,2 %
Kollegaer eller tidligere kollegaer80,4 %
FINN77,2 %
Venner55,8 %
Facebook12,3 %
NAV7,2 %
Twitter5,1 %
Other10,1 %

Antall som svarte – 2019: 276.

Hvis de var på jobbjakt ville 81 % brukt Linkedin (i likhet med Sverige) eller snakket med kollegaer og tidligere kollegaer. 77 % ville benyttet seg av FINN. Disse tre alternativene er klare favoritter, men også privat nettverk (venner, 55 %) er en mye brukt kanal.

Lønnsstatistikk

Lønnsstatistikk kan være så mangt. Vi har forsøkt å presentere lønnstallene målt opp mot ulike faktorer, som antall års erfaring, kjønn, arbeidsgiver og utdannelsesnivå.

Årslønn og erfaring Lenke til figuren Årslønn og erfaring
Tallene bak figuren
Svar2019
0-1 år533 571 kr
2-4 år618 598 kr
5-7 år700 600 kr
8-10 år718 529 kr
11-15 år840 385 kr
16-20 år803 077 kr
21+ år818 333 kr

Gjennomsnittlig årslønn.

Her ligger toppen på 11-15 år på 840 000,–, mens i Sverige finner man den på 21+ år (648 000).

Årslønn og utdanningsnivå

Årslønn og utdanningsnivå Lenke til figuren Årslønn og utdanningsnivå
Tallene bak figuren
Svar2019
Studiekompetanse620 000 kr
Yrkesfaglig565 000 kr
Bachelorgrad671 977 kr
Mastergrad680 537 kr
Doktorgradfor få svar

Gjennomsnittlig årslønn.

Her er det veldig jevnt. En årsak til at man finner studiekompetanse så høyt oppe kan være fordi det er et felt hvor man finner flere dyktige som er selvlærte og har flere års erfaring.

Årslønn og type arbeidsgiver

Årslønn og type arbeidsgiver Lenke til figuren Årslønn og type arbeidsgiver
Tallene bak figuren
Svar20182019
Eget foretak (frilans/konsulent)792 857 kr 886 000 kr
Byrå598 636 kr 587 879 kr
Konsulentselskap654 805 kr 694 876 kr
Produkt- eller tjenesteleverandør641 961 kr 661 967 kr
Startupfor få svar 660 000 kr
Statlig eller kommunaltfor få svar 690 455 kr

Gjennomsnittlig årslønn.

Årslønn generelt

Å ta et overordnet gjennomsnitt eller median av årslønn kan gi et bilde på lønnsnivået i bransjen, samtidig så er det utrolig mange faktorer som arbeidsoppgaver, arbeidsgiver, personalansvar og lignende som spiller inn.

Snitt månedslønn

Snitt månedslønn Lenke til figuren Snitt månedslønn
Tallene bak figuren
ÅrKvinnerMennAlle
201748 758 kr 55 118 kr 52 180 kr
201851 678 kr 55 766 kr 54 069 kr
201954 009 kr 58 349 kr 56 121 kr

Median

Månedslønn:

Median månedslønn Lenke til figuren Median månedslønn
Tallene bak figuren
ÅrKvinnerMennAlle
201746 666 kr 53 000 kr 50 000 kr
201850 000 kr 55 833 kr 53 333 kr
201952 500 kr 57 500 kr 54 167 kr

Snitt årslønn, sortert på kjønn

Snitt årslønn Lenke til figuren Snitt årslønn
Tallene bak figuren
ÅrKvinnerMennAlle
2017585 095 kr 661 413 kr 626 155 kr
2018620 137 kr 669 195 kr 648 827 kr
2019648 105 kr 700 183 kr 673 447 kr

Hvordan vil du definere UX?

Nytt spørsmål av året. Vi opplever at definisjonen på UX og hva folk legger i det varierer veldig, og vi ønsket å ta pulsen på bransjen.

En tilnærming til problemløsning (prosess) med fokus på endebrukerens opplevde verdi i design av produkter og tjenester.

Positive, tankeløse opplevelser.

Gjennom empati og fortåelse for bruker, bedrift og teknologi skaper man tjenester og produkter som blir brukt. Igjen og igjen.

Definisjonen er jo helt konkret "Brukeropplevelse". Er derimot viktig å få med ALLE brukerne i denne sammenheng, så man også får med de som skal prosjektere, utvikle, finansiere, organisere og implementere/produsere prosjektet/produktet, ikke bare sluttbrukeren…

Åh. Det er jo eit ganske vidt begrep! Det inneber blant anna visuell design, interaksjonsdesign, brukartesting, service design med meir. Det eg vil seie er at UX handler om å lage løysingar for ein brukar der reisa starter frå tanken om å bruke noko til korleis brukaren opplev sjølve løysinga.

UX er det du ser farge,form,navigasjon++ og det du ikke ser men merker som f.eks responstid++

UX er for meg et fellesbegrep for alle som bevisst jobber for å lage tjenester og produkter som treffer brukerens behov, og som har dialog med brukeren.

9 % av besvarelsene fokuserer hovedsakelig på digitale løsninger, mens de resterende knytter det også til fysiske produkter eller tjenester. Det er utrolig interessant med så mange ulike definisjoner, og det er betryggende at hovedlinjene dreier seg om å forstå brukeren ♥️ (Noe annet hadde vært overraskende og litt bekymringsverdig … 😳)

Oppsummering

Tusen takk til alle som deltok! All data er gull verdt for bransjen og kunnskapsbasen vår vil forhåpentligvis vokse enda mer til årets undersøkelse.

I år fikk vi som nevnt over hundre flere deltakere enn fjorårets. Vi er også veldig takknemlige for at vi har fått flere svar fra andre regioner 🤠

Husk å melde deg på nyhetsbrevet og få beskjed om når neste undersøkelse er ute!

Ellers er vi alltid åpne for spørsmål og tilbakemeldinger. Kontakt oss på hei@okse.no.