Design i Norge 2018

Dette er et sammendrag av spørreundersøkelsen UX i Norge 2018 (vi kjørte også undersøkelsen i 2017 og har kjørt den flere år etterpå). Undersøkelsen var tilgjengelig september–november 2018 og samlet svarene til hele 171 respondenter (rekord)!

171 brukersentrerte designere svarte på undersøkelsen i 2018.

Veldig kjekt med 171 respondenter, samtidig så håper vi å nå enda flere neste år. Dette vil øke tallenes validitet. Det er mange flere i Norge som vedkjenner seg at de jobber med UX enn de 171 som har svart, og det kan være greit å ha i bakhodet når du leser disse tallene.

Demografi

Kjønn

Kjønn Lenke til figuren Kjønn
Tallene bak figuren
Svar2018
Mann54,4 %
Kvinne45,6 %
Other–

Antall som svarte – 2018: 169.

Det er nesten lik fordeling mellom kvinner og menn (henholdsvis 46 % og 54 %).

I 2018, som i 2017, var det en liten overvekt av menn som besvarte undersøkelsen: 46 % kvinner og 54 % menn. I den svenske varianten var det noe jevnere: 52 % kvinner og 48 % menn.

Vi har ikke nok data til å kunne si noe om hva som er representativt for hele faget i Norge, men basert på årets og fjorårets undersøkelser mistenker vi det er ganske lik fordeling.

Alder

Alder Lenke til figuren Alder
Tallene bak figuren
Svar2018
26–3559,4 %
36–4530 %
18–254,7 %
46–554,7 %
56–65for få svar
65+for få svar

Antall som svarte – 2018: 170.

90 % er i aldersgruppene 26-45.

Som i 2017 er hele 90 % i aldersgruppene 26-45. Flere mulige årsaker til det, blant annet fordi det er den mest yrkesaktive aldersgruppen, det er et relativt ungt fag og man har ofte en form for høyere utdanning.

By/region

By/region Lenke til figuren By/region
Tallene bak figuren
Svar2018
Oslo63,6 %
Stavanger/Sandnes17,3 %
Bergen9,9 %
Trondheim3,7 %
Andre (færre enn fem svar hver)5,6 %

Antall som svarte – 2018: 162.

Oslo har flest respondenter med 64 %. Stavanger/Sandnes ligger et stykke bak med 17 %

I 2018, som i 2017, er vi noe overrepresentert i Oslo og Stavanger/Sandnes. Dette representerer nok mer hvem som har vært flinkest til å respondere, og i hvilke miljøer undersøkelsen har blitt delt, enn hvor mange det er som jobber med UX i de forskjellige byene.

Dersom du vil hjelpe oss å spre 2019-undersøkelsen i din by så send oss en e-post! 😊

UX-erfaring

UX-erfaring Lenke til figuren UX-erfaring
Tallene bak figuren
Svar2018
2-4 år32,2 %
5-7 år25,1 %
8-10 år14,6 %
11-15 år12,9 %
0-1 år8,8 %
16-20 år5,8 %
21+ årfor få svar

Antall som svarte – 2018: 171.

19 % har jobbet med UX i 10+ år, mens 41 % har jobbet med faget i 4 år eller mindre.

19 % har jobbet med UX i 10+ år, mens 41 % har jobbet med faget i 4 år eller mindre. Forutsatt at utvalget av respondenter er noenlunde representativt understreker dette veksten av antall yrkesaktive innenfor UX-faget.

Stillingstittel

Stillingstittel Lenke til figuren Stillingstittel
Tallene bak figuren
Svar2018
UX-designer35,3 %
Interaksjonsdesigner13,2 %
Head of/Director of UX/Design/Service design8,4 %
Service/Tjenestedesigner8,4 %
UX-lead7,2 %
Digital designer6,6 %
Designer6 %
Rådgiver4,8 %
Utvikler4,8 %
AD0 %
Tekstforfatter0 %
Annet0 %
Andre (færre enn fem svar hver)5,4 %

Antall som svarte – 2018: 167.

I 2017 lot vi dette spørsmålet være åpent, som igjen førte til en vanskelig vasking og bredere tolkning av stillingsgruppene. I år valgte vi derfor å gjøre dette om til et spørsmål med satte alternativer.

Av de 171 som svarte var det kun 4 som valgte «Annet» for deres stillingstittel.

Flest responderte med tittelen «UX-designer», ganske naturlig med tanke på at undersøkelsen heter «UX i Norge» og dermed appellerer mest til dem som identifiserer seg med UX-navnet.

Type bedrift

Type bedrift Lenke til figuren Type bedrift
Tallene bak figuren
Svar2018
Konsulentselskap47,9 %
Produkt- eller tjenesteleverandør31,4 %
Byrå13,6 %
Eget foretak (frilans/konsulent)4,7 %
Statlig eller kommunaltfor få svar
Annet–

Antall som svarte – 2018: 169.

Konsulent- og byråselskaper er arbeidsgivere for 66 % av respondentene, ikke ulikt fjorårets 68 %. I Sverige derimot var årets tall for konsulent- og byråselskaper bare 49 %. Kan det tenkes at de ligger et stykke foran Norge i å anskaffe seg in-house UX- og designkompetanse?

Om utdanning

Nivå på utdanning

Nivå på utdanning Lenke til figuren Nivå på utdanning
Tallene bak figuren
Svar2018
Mastergrad60,8 %
Bachelorgrad29,2 %
Yrkesfaglig6,4 %
Doktorgrad2,9 %
Studiekompetansefor få svar
Annet–

Antall som svarte – 2018: 171.

Fagområde for utdanning

Fagområde for utdanning Lenke til figuren Fagområde for utdanning
Tallene bak figuren
SvarProsent
Interaksjonsdesign24 %
Grafisk design14 %
Programmering13 %
Industriell design9 %
Informasjonsvitenskap6 %
Visuell kommunikasjon6 %
Media5 %
Produktdesign3 %
Psykologi2 %

Tall fra den opprinnelige rapporten (kodede fritekstsvar som ikke finnes i datagrunnlaget).

Det er en kjent sak at vi i Norge sliter med nok studieplasser innen design for å dekke etterspørselen og behovet. Veldig ofte ser vi UX-designere med svært ulike bakgrunner, noe besvarelsene til en viss grad bekrefter. Selv om brorparten av respondentene har utdanning innen interaksjonsdesign, grafisk design og utvikling/programmering (totalt 51 %), finner vi også personer med studier innen journalistikk, psykologi, humaniora, entreprenørskap, kulturhistorie, kommunikasjon og økonomi.

Utdanninginstitusjon

Utdanninginstitusjon Lenke til figuren Utdanninginstitusjon
Tallene bak figuren
Svar2018
Annen høyere utdanning i utlandet23,4 %

Antall som svarte – 2018: 167.

I 2018, som i 2017, er antallet utdanningsinstitusjoner høyt og mange har bakgrunn fra utenlandske studiesteder. Norges største universitet, NTNU, er mest representert med 22 %, etterfulgt av Universitetet i Oslo (18 %) og Universitetet i Bergen (10 %).

Av alternativene som ikke var i listen finner man blant annet kunsthøyskolene i Oslo og Bergen, St. Petersburg State University, IADE - Lisbon, Universitetet i Agder og University of Reading.

Bøker, anbefalt

<!-- image: 5-design-ux-i-norge-2018-boker.png -->
  • Steve Krug: Don't Make Me Think, Revisited – A Common Sense Approach to Web (and Mobile) Usability
  • Don Norman: The Design of Everyday Things (Revised & Expanded Edition)

I fjor ble vi positivt overrasket over antallet ulike bøker vi fikk inn anbefalinger på (64 stk). I år var tallet steget til hele 95 (!) ulike boktitler - nok lesestoff for en stund fremover altså. Her er det såpass mye bra å ta av, at vi senere vil publisere en egen artikkel som tar for seg den komplette listen.

Titler med tre anbefalinger og mer Antall anbefalinger
Don't Make Me Think 18
The Design of Everyday Things 18
Sprint: How to Solve Big Problems And Test New Ideas In Just Five Days 10
This is Service Design Thinking 7
Lean UX 5
Design is a Job 5
Just Enough Research 4
This is Service Design Doing 4
Emotional Design 3
The Inmates Are Running the Asylum 3
The User Experience Team of One 3
100 Things Every Designer Needs to Know About People 3

Fascinerende nok er flere av fjorårets mest populære bøker ikke med på årets toppliste, eller de har fått langt færre stemmer. I toppen troner uansett i år som i fjor, Steve Krugs «Don't make me think», men i år har han også fått selskap av et annet ikonisk verk, Don Normans «The Design of Everyday Things».

Generelt sett tar bokanbefalingene for seg designbøker, men med noen innslag av andre beslektede emner som blant annet typografi, brukergrensesnitt, sosiologi, overtalelsesteknikker og forretningsdrift.

Konferanser, anbefalt

Totalt ble 38 ulike konferanser anbefalt. I år, som i fjor, er det to norske konferanser som anbefales mest; Webdagene og Yggdrasil. Akkurat som med anbefalte bøker vil vi publisere en egen artikkel som tar for seg den fullstendige listen over anbefalte konferanser.

Uansett en artig tanke at man kan reise rundt på anbefalte konferanser, og bare det, store deler av året.

Konferanser med seks anbefalinger og mer Antall anbefalinger
Webdagene (NOR) 27
Yggdrasilkonferansen (NOR) 16
NN/Group (global) 14
Interaction (global) 8
SXSW (USA) 7
UX London (GBR) 6
Design Matters (DAN) 6

Til ettertanke; Det er godt mulig at Webdagene og Yggdrasil er (blant) de beste konferansene innen fagområdet, men det er selvsagt også en stor mulighet for at mange av respondentene kun har deltatt på en eller begge av disse, og i mangel av andre referansepunkter anbefaler disse.

Om yrket

Kjekkeste med jobben

I 2018, som i 2017, lot vi dette være et åpent spørsmål. Vi har igjen gått gjennom alle svarene og prøvd å kategorisere dem etter tema. Her er de tingene respondentene satt mest pris på med jobben:

Kjekkeste med jobben Lenke til figuren Kjekkeste med jobben
Tallene bak figuren
Svar2018
Skape ting/verdi for brukerne27 %
Variasjon13 %
Å snakke med brukerne/brukerinvolvering9 %
Lære nye ting7 %
Problemløsing6 %
Spennende prosjekt6 %
Kollegaer/miljø6 %
Jobbe med folk5 %
Kreativitet5 %

Tall fra den opprinnelige rapporten (kodede fritekstsvar som ikke finnes i datagrunnlaget).

Å være med å gjøre en forskjell - å skape noe av verdi for brukerne, er det flest mener er kjekkest med UX-jobben. At arbeidet er variert, man møter mange ulike folk og får være med å løse spennende problemer er også ting som er høyt verdsatt blant respondentene.

At jeg får lov til å gjøre hverdagen enklere for folk og muligheten til å være kreativ.

At jeg får lære så mye om så mye.

Hjelpe til med å løse problemer og utfordringer hos andre. Skape gode opplevelser.

Variasjon. Se resultater og gjøre livet enklere til folk.

Å treffe mange forskjellige brukere og forstå hvordan de tenker. Lære at antagelser du gjør for interaksjon ikke alltid er i nærheten av hvordan brukere ender opp med å bruke løsninger.

Kombinasjonen av å jobbe med teknologi, psykologi og estetisk design. Det er også veldig spennende å knekke komplekse problemstillinger.

Kjipeste med jobben

Topp fire temaer var de samme som i 2017, men med noen justeringer i plassering. Fjorårets kjipeste trekk med jobben var «utfordrende kunder» (24 %). Dette er i år rapportert som det 3. kjipeste temaet med jobben. Ser ut som kundene blir kjekkere! :-)

Kjipeste med jobben Lenke til figuren Kjipeste med jobben
Tallene bak figuren
Svar2018
Vanskelig å overbevise om verdien ved UX24 %
Mangel på ressurser (tid og penger)11 %
Utfordrende kunder7 %
Byråkrati og administrasjonsoppgaver6 %
Internpolitikk6 %
Dårlig kultur/miljø5 %

Tall fra den opprinnelige rapporten (kodede fritekstsvar som ikke finnes i datagrunnlaget).

Herfra og ned er det rimelig jevnt mellom flere ulike temaer, som for eksempel stress, lite anerkjennelse, tekniske begrensninger, siloer, korte deadlines, dokumentasjon og dårlig prosjektstyring.

At det er vanskelig å overtale større organisasjoner om viktigheten av UX (umodne kunder) og stramme budsjetter/tidsrammer.

Jeg er ikke så veldig glad i å måtte ta kontakt med fremmede folk/brukere og holde workshops, selv om dette er en essensiell del av jobben innimellom. Det kan ha noe å gjøre med manglede erfaring.

Når jeg må jobbe uten et team – alene hos kunde.

Det er fortsatt ganske vanskelig å overbevise om verdien vi kan tilføre et produkt/tjeneste og viktigheten av å se produktet eller tjenesten med brukernes øyene. Det er også vanskelig å snakke med folk som er redd fordi vi jobber med å forenkle arbeidsprosesser, som truer deres egen jobb.

Når man får klare føringer på hva man skal lage som ikke først og fremst tar utgangspunkt i målgruppens behov.

At man tror UX er noe man kliner på helt til slutt i et prosjekt.

Dårlig kaffemaskin.

Egenskapene og kompetansen man bør besitte

I 2018, som i 2017, troner «Empati» øverst. Det er dog en ganske flytende grense mellom «Empati» og «Brukerfokus». Hvis vi kombinerer de to så har ca. 61 % av respondentene svart én av delene eller begge i 2018, mot 81 % i 2017.

Egenskapene og kompetansen man bør besitte Lenke til figuren Egenskapene og kompetansen man bør besitte
Tallene bak figuren
Svar2018
Empati46 %
Brukerfokus35 %
Kommunikasjonsevne23 %
Teknisk forståelse20 %
Nysgjerrighet18 %
Design (grafisk)16 %
Forståelse for forretning15 %
Analytisk14 %
Tenke helhetlig13 %

Tall fra den opprinnelige rapporten (kodede fritekstsvar som ikke finnes i datagrunnlaget).

Litt fascinerende er det at sammenlignet med 2017 er det mange flere som kun skrev «Empati» eller «Empati» pluss et eller to ord til (50 av 157 svar) i 2018. I 2017 var det også generelt lengre svar (89 tegn per svar i snitt i 2017 mot 40 tegn per svar i snitt i 2018). Ordet «empati» har med andre ord fått et løft i løpet av 2018!

Empati.

Verktøy brukt i jobben

I motsetning til 2017 laget vi en liste over 21 (pluss «Annet») verktøy hvor respondentene kunne velge så mange de ville. Fordelen er at man får strukturert data, ulempen er at man både legger føringer og begrenser tilbakemeldingen. 15,8 % svarte «Annet», altså at de brukte verktøy som ikke fantes i listen. Har du forslag til andre verktøy vi burde inkludere i listen? Som vanlig: Ikke nøl med å sende oss en e-post 😊

70,2 % responderte at Sketch var et verktøy de brukte ofte (mot 55,71 % i i fjor). Det sier kanskje noe om at vi har truffet relativt godt med listen vår? Listen er ikke perfekt, men det er fortsatt interessant informasjon! (Liten digresjon: Vi lurer på om andelen som bruker andre design- og prototypeverktøy enn Sketch vil gå opp til neste år. Vi gleder oss til å se 😄)

Verktøy brukt i jobben Lenke til figuren Verktøy brukt i jobben
Tallene bak figuren
Svar2018
Sketch70,2 %
Papir og penn68,4 %
Powerpoint/Keynote40,4 %
Illustrator36,3 %
Invision Studio28,1 %
Google Analytics27,5 %
Zeplin26,3 %
Photoshop24 %
Adobe XD18,7 %
Hotjar16,4 %
Word/Pages16,4 %
InDesign13,5 %
Figma12,3 %
Axure10,5 %
Balsamiq9,9 %
Typeform6,4 %
Survey Monkey4,7 %
Optimal Workshop3,5 %
UXPinfor få svar
Adobe Analyticsfor få svar
Piwikfor få svar
Annet15,8 %

Antall som svarte – 2018: 171.

Metoder brukt i jobben

Da vi i fjor hadde åpent svarfelt på verktøy bruk i jobben, ble dette en god blanding av digitale verktøy, workshoper, kreative gruppeoppgaver og så videre. Derfor inkluderte vi i år et eget spørsmål, med navngitte svaralternativer, som gikk på dette med metoder.

Metoder brukt i jobben Lenke til figuren Metoder brukt i jobben
Tallene bak figuren
Svar2018
Prototyper83,5 %
Workshops74,1 %
Trådskisser/wireframes72,4 %
Brukertester70,6 %
Intervjuer63,5 %
Kundereiser60,6 %
User stories50,6 %
Observasjon39,4 %
Geriljatesting38,8 %
Personas31,8 %
Dataanalyse25,3 %
Spørreundersøkelser24,1 %
Business value mapping/value proposition mapping21,8 %
AB-testing14,1 %
Service blueprints14,1 %
Storymapping12,4 %
Jobs to be done11,8 %
Design studio8,8 %
Empathy mapping8,2 %
Effektkartlegging5,9 %
Annetfor få svar

Antall som svarte – 2018: 170.

Hvor ofte treffer vi brukere

Hvor ofte treffer vi brukere Lenke til figuren Hvor ofte treffer vi brukere
Tallene bak figuren
Svar2018
Noen ganger i måneden40,9 %
Veldig variabelt21,1 %
Noen ganger i året18,7 %
Noen ganger i uken9,9 %
Sjeldnere5,3 %
Hver dag3,5 %
Otherfor få svar

Antall som svarte – 2018: 171.

Tallene er veldig like tallene fra i fjor.

Om arbeidsgiver

Antall ansatte i bedriften

Antall ansatte i bedriften Lenke til figuren Antall ansatte i bedriften
Tallene bak figuren
Svar2018
51-25028,1 %
1000+21,6 %
11-5020,5 %
251-100013,5 %
2-1012,3 %
14,1 %

Antall som svarte – 2018: 171.

Ganske jevn fordeling

Det er en ganske jevn fordeling over skalaen hvor de fleste (28,1 %) jobber i en bedrift med 51–250 ansatte.

UX-modenhet i organisasjonen

<!-- image: 8-design-ux-i-norge-2018-ux-modenhet.jpg -->
  • UX maturity model
  • 6 Embedded: UX is in the fabric of the organisation; not discussed separately
  • 5 Engaged: UX is one of the core tenets of the organisation's strategy
  • 4 Committed: UX is critical and executives are actively involved
  • 3 Invested: UX is very important and formalised programs emerge
  • 2 Interested: UX is important but receives little funding
  • 1 Unrecognized: UX is "not important"
UX-modenhet i organisasjonen Lenke til figuren UX-modenhet i organisasjonen
Tallene bak figuren
Svar20172018
Embedded15 % 9 %
Engaged13 % 14 %
Committed22 % 27 %
Invested22 % 32 %
Interested25 % 18 %
Unrecognized2 % 0 %

Tall fra den opprinnelige rapporten (kodede fritekstsvar som ikke finnes i datagrunnlaget).

Da dette spørsmålet kun var relevant for 56 av 171 respondenter kan validiteten på svarene stilles spørsmålstegn ved. Selv om vi ser en vekst i bunnen, med flere bedrifter som er «Invested» og «Committed», er det også en tilbakegang i prosentandelen som sier UX er «Embedded» i deres organisasjon.

Timepris til kunde

Snitt timepris i 2018 (1 186,–) er sammenlignet med 2017 (1 184,–) nesten identisk. Medianen har gått ned fra 1 200,– i 2017 til 1 150,– i 2018, men det kan også skyldes at vi endret fra åpent felt til flervalgsfelt som gjør at vi nok mister litt av nyansene. Konklusjonen er at timeprisen ikke har endret seg.

Aktivt leter etter jobb

Aktivt leter etter jobb Lenke til figuren Aktivt leter etter jobb
Tallene bak figuren
Svar2018
Nei89,4 %
Ja10,6 %

Antall som svarte – 2018: 170.

Veldig få er på aktiv jakt etter ny jobb. Godt jobbet, arbeidsgivere! 😄

I fjor var det 87 % som ikke var på jakt etter ny jobb. I år har den gått opp til 89 %. Drøyt 10 % leter aktivt etter jobb, det er halvparten så mange som i Sverige (20 %). I et stadig voksende marked betyr det at det vil bli vanskeligere og vanskeligere for arbeidsgivere å tiltrekke seg UX-kompetanse.

Lønnsstatistikk

I fjor ble det en liten utfordring med vaskejobben da vi spurte i et åpent tekstfelt etter brutto månedslønn. Vi fikk litt forskjellig, men vi tviler på at det er noen med 500 000 i brutto månedslønn som jobber med UX i Norge 😳 Spørsmålet var da om de hadde skrevet en 0 for mye, eller om de skrev inn brutto årslønn? Vi vasket så godt vi kunne (og vi tror det ble ganske korrekt), men i år valgte vi å ha flervalgsfelt på årslønn for å unngå det. Det betyr at vi har regnet om årslønn til månedslønn.

(Merk: Kvinner + menn != alle, nødvendigvis. Det var noen som ikke svarte på kjønn.)

Median

Median månedslønn etter kjønn Lenke til figuren Median månedslønn etter kjønn
Tallene bak figuren
ÅrKvinnerMennAlle
201746 666 kr 53 000 kr 50 000 kr
201850 000 kr 55 833 kr 53 333 kr

Snitt

Snitt månedslønn etter kjønn Lenke til figuren Snitt månedslønn etter kjønn
Tallene bak figuren
ÅrKvinnerMennAlle
201748 758 kr 55 118 kr 52 180 kr
201851 678 kr 55 766 kr 54 069 kr

Oppsummering

Det var ekstra gøy i år å gå gjennom tallene siden vi hadde 2017 å sammenligne med! Det hjalp også at vi hadde vært lure ved å ha mer strukturerte spørsmål istedenfor åpne felt.

Vi gleder oss ekstra mye til neste års undersøkelse! Da får vi enda mer strukturert data vi kan sammenligne med, og vi kan begynne å se utvikling over tid.

Husk å melde deg på nyhetsbrevet og få beskjed om når neste års undersøkelse er ute og når resultatet av den er klar. (Vi sender kun ut de to e-postene i løpet av året til.)

Ellers er vi alltid åpne for spørsmål og tilbakemeldinger. Kontakt oss på hei@okse.no.